Grønt kontor ved Håkon Wraa Måge
Bruk og kast av klær er en av de største pådriverne for global oppvarming. Produksjon av klær og sko alene står for mellom 8-10% av de globale klimagassutslippene. Det er mer enn fly og skipsfart til sammen (anslag fra Quantis, 2018). I tillegg krever tekstilproduksjon enorme mengder vann og slipper ut helsefarlige kjemikalier, samtidig som bransjen ofte forbindes med dårlige arbeidsforhold. Produksjon av et par jeans krever for eksempel rundt 7500 liter vann (UN News, 2019). Men hva skjer med klærne våre når vi er ferdige med dem? Hva skjer med klessøppelet vårt når t-skjorta fra H&M blir utslitt, eller når vi får hull på buksene fra Weekday? Hva kan vi gjøre for å redusere tekstilavfall, og hva kan vi gjøre med tekstilavfallet vi produserer?
Et åpenbart, men mer eller mindre oversett, alternativ til å kaste klær er å reparere dem. Tidligere var det vanlig å stoppe sokker og sy igjen hull på bukser. Det var også vanlig å forebygge slitasje på klær gjennom å sy inn svettelapper. I dag er det dessverre færre som reparerer egne plagg. Dette skyldes delvis at klær i dag ofte er av dårligere kvalitet og at det er billigere å kjøpe nytt (Haugrønning et al., 2019). Det er rett og slett “mindre verdt” å reparere. Klær har gått fra å være noe verdifullt som gikk i arv, til å bli forbruksvarer.
Hva gjør man med klær man ikke trenger lenger? Vi er mange som donerer klærne våre, men dessverre går hele 97% av brukte tekstiler ut av landet (Watson & Trzepacz, et al., 2020). Dette medfører egne utslipp knyttet til transport, oppbevaring og brenning. Det er fakta at de fleste klærne vi donerer ikke finner en ny eier (ibid.). Videre mener flere at denne muligheten til å donere klær gir en falsk god samvittighet, som igjen kan bidra til en bruk og kast-kultur. Hvis vi føler at vi kan donere klærne våre til en “god sak”, er det lett å rettferdiggjøre kjøp av nye plagg. I stedet bør vi forsøke å skape gjenbruk på en mindre skala. For eksempel mellom venner, i familier eller på jobb/skole. Slik reduserer man mye av utslippene knyttet til gjenbruk av klær siden avstanden mellom den som gir og den som får er så liten.
Når vi snakker om tekstilavfall, er det viktig å huske at de mest bærekraftige klærne er de du allerede eier. Selv om det finnes mange måter å reparere og gjenbruke klær på, er det viktigste tiltaket vi kan ta å redusere kjøp av nye plagg. Framtiden i våre hender anbefaler for eksempel at ingen kjøper mer enn fem nye plagg hvert år (Helle, 2024). Selv om bruktkjøp ikke er inkludert i denne anbefalingen, er det bedre å beholde og ta vare på klærne du allerede har enn å kjøpe nye. Det er også verdt å være kritisk til selve begrepet “søppel”. Når er klær egentlig søppel? Ved første øyekast kan det virke som at klær blir søppel når de ikke lenger kan brukes. Men dette avhenger av hvem som vurderer dem og hvilket bruksområde det er snakk om. Klær kan både repareres og “upcycles” til en rekke andre ting. En bukse kan bli en shorts, sengetøy kan bli en kofte og en t-skjorte kan bli en laptopveske. Mye av det vi kaster er egentlig bare “riktig ting på feil sted”. Skal man jobbe mot en bruk og kast-kultur er vi nødt til å se nærmere på hva vi kaller søppel og heller forsøke å se muligheter.
Vi nordmenn er helt i verdenstoppen for klesforbruk (Mora-Sojo et al., 2023). Dette kommer med store konsekvenser, som vi bør jobbe aktivt for å redusere. Vi burde bli bedre på å bevare det vi har, kjøpe mindre nytt og kjøpe brukt om vi trenger et plagg til.
Likevel ser vi noen lyspunkter. Trenden med “Visible Mending» er et godt eksempel på hvordan reparasjon kan løftes opp til noe som gjør gjenstanden enda bedre enn den var før den ble ødelagt. Ved å synliggjøre reparasjoner, utfordrer vi bruk-og-kast-kulturen.
Her ønsker vi på Grønt kontor å bidra der vi kan. Vi ønsker dermed å benytte muligheten til å invitere deg til å reparere klærne dine på reparasjonsverkstedene våre, finne nye klær brukt i gratisbutikken og lære hvordan man kan “upcycle” tekstilrestene du har på våre syverksteder.
Om du lurer på hvordan du kan reparere klærne dine, så kan det være greit å vite at Grønt kontor arrangerer månedlige reparasjonsverksteder for tekstil. Disse holdes første fredag i måneden, og er ofte i samarbeid med Sogn husflidslag. Her jobber vi for å spre kunnskap om reparasjon av klær, samtidig som du har mulighet til å få fikset egne klær.
Grønt kontor har også en egen gratisbutikk som er åpen for alle på hverdager mellom 10 og 14. Her leverer studenter og ansatte fra seg klær de selv ikke bruker, sånn at andre kan ha glede av dem. I tillegg bruker vi overskuddsplagg i upcycling-prosjekter gjennom sykurs og verksteder vi arrangerer.
Vel møtt!
Kilder
Haugrønning, Vilde et al. (2019). Leve av å reparere? En studie av økonomien i reparasjonsbransjen for klær og hvitevarer. Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet. https://hdl.handle.net/20.500.12199/2878
Helle, Knut-Erik. “Så mye nye klær tåler planeten.” Framtiden i våre hender, 15. mai 2024, www.framtiden.no/tips/saa-mye-nye-klaer-taaler-planeten. Hentet 4. feb. 2025. Mora-Sojo, María Carolina, et al. “Evaluating the Current Norwegian Clothing System and a Circular Alternative.” Resources, Conservation and Recycling, vol. 197, okt. 2023, https://doi.org/10.1016/j.resconrec.2023.107109. Hentet 4. feb. 2025.
Quantis. MEASURING FASHION 2018 Environmental Impact of the Global Apparel and Footwear Industries Study Full Report and Methodological Considerations. Quantis, 2018.
https://quantis.com/wp-content/uploads/2018/03/measuringfashion_globalimpactstud y_full-report_quantis_cwf_2018a.pdf. Hentet 4. feb. 2025
UN News. “UN Launches Drive to Highlight Environmental Cost of Staying Fashionable.” UN News, 25 Mar. 2019, news.un.org/en/story/2019/03/1035161. Hentet 4 feb. 2025. Watson, David & Trzepacz, Steffan et al.. Kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge. 2020.
