En enkel injeksjon som smelter bort kiloene – kan det virkelig være sant? Slankesprøytene skaper både håp og debatt. Er dette en medisinsk revolusjon, eller en farlig trend?
Tekst av Sara Yemane Gebredngal Illustrasjon av Kristian I. Stenersen
Jessica (54) har slitt lenge med overvekt og høyt blodtrykk. Trening var vanskelig grunnet hennes knesmerter. Etter at Jessica ble introdusert til Ozempic, har hun ikke bare gått ned i vekt – blodtrykket har også stabilisert seg, og trening har blitt lettere. Historien hennes reflekterer det beste scenarioet, når disse sprøytene bidrar til en forbedret livsstil. For Jessica var Ozempic en “game changer”.
Uventede funn ved diabetesbehandling
Slankesprøyter som Ozempic ble opprinnelig brukt av personer med type 2-diabetes. Virkestoffet i Ozempic, semaglutid, etterligner et hormon som kroppen vår produserer for å regulere både blodsukker og appetitt. Effekten på vektnedgang ble etter hvert observert hos disse pasientene, og preparatet ble godkjent for behandling av alvorlig fedme. Studier viser at brukere kan gå ned opptil 15% av kroppsvekten.
Helsegevinst eller en trend
For mennesker? med helseproblemer som skyldes fedme, kan slankesprøytene gjøre en stor forskjell. En velkontrollert vekt gir ofte lavere blodtrykk, lavere kolesterolverdier og redusert risiko for diabetes og hjertesykdommer. I dag har etterspørselen eksplodert. Leger skriver ut slankesprøyter som aldri før, og folk strømmer til apotekene i håp om en lett løsning på vekten. Sosiale medier og kjendiser som Kim Kardashian har bidratt til “hypen”, noe som får mange til å tro at disse sprøytene er den eneste, raskeste, løsningen.
I et samfunn der kapitalisme er en faktor, har enkelte klinikker begynt å markedsføre disse sprøytene til personer som er ikke, eller bare er litt overvektige!
Når vektkontroll blir en trend, øker risikoen for at legemidlene brukes på feil grunnlag.
Er det en løsning for alle?
Selv om legemidlet kan hjelpe mange, passer det ikke for alle. Legemidler er sjelden uten bivirkninger. Mange opplever kvalme, diaré, forstoppelse og andre mageproblemer ved bruk av disse sprøytene. For noen kan vekten komme tilbake når behandlingen stoppes – særlig dersom livsstilsendringer ikke følger med. Derfor er god oppfølging viktig. Legemidlet bør sees som et hjelpemiddel, ikke som en erstatning for en sunn livsstil og fysisk aktivitet.
Hvem burde egentlig bruke slankesprøyter?
Dette er et spørsmål som diskuteres blant helsepersonell. I dag finnes det klare retningslinjer for hvilke pasienter som kvalifiserer for behandlingen. Legemidlet er godkjent for personer med fedme (BMI ≥ 30 kg/m2) eller overvekt (BMI ≥ 27 kg/m2) med tilleggssykdommer som høyt blodtrykk eller diabetes. Likevel øker etterspørselen og gråsonene blir større.
Bør sprøytene virkelig forskrives til personer med bare noen få kilo å miste? Hva med de unge voksne som sliter med kroppsbildet sitt – men som ikke nødvendigvis har et reelt medisinsk grunnlag til å bruke dem?
Hva bringer fremtiden?
Farmasøytisk utvikling stopper ikke. Det er et faktum. Nye og mer effektive legemidler er under utvikling, noen med potensielt færre bivirkninger. Men vi må spørre oss selv: Vil vi at fremtiden skal styres av sprøyter og legemidler – eller bør vi heller fokusere på forebygging, bedre matvaner og sunnere livsstil?
Slankesprøyter kan være et viktig verktøy for mange, men de er ingen magisk løsning. For Jessica kan de fungere som starten på et bedre liv – for andre er de slettes ikke løsningen.
