Kunstig intelligens er et kraftig hjelpemiddel enten du skal skrive en tekst eller lage et bilde. Likevel kan dette hjelpemiddelet ha en helt annen effekt på klimaet.
Tekst av Elisabeth Vesterheim Knutsen Illustrasjon av Sanna Lagesen Fenheim
Det er vår, blomstene spirer og knoppene på treet utenfor vinduet blir til blader. «Hvorfor mister egentlig trærne bladene på høsten?» lurer du på, og stiller spørsmålet til ChatGPT. Botten svarer «Det er en tilpasning til kaldere temperaturer og mindre tilgang på lys og vann». Mens du sitter der med kaffekoppen din og studerer bladene, tenker du kanskje ikke at søket du nettopp gjorde kan sette dette treets fremtid i fare.
Strømming av kunstig intelligens
Kunstig intelligens (KI) er kommet for å bli. Likevel er forskerne enige om at generativ KI krever mye energi: Det kan kreve opptil 40 ganger så mye strøm å stille et spørsmål til ChatGPT som å gjøre et Google-søk. Får du den til å lage et bilde, vil den kreve enda mer.
Ikke bare må denne strømmen komme fra et sted, men dataene trenger også et sted å bo: et såkalt datasenter. Et gjennomsnittlig datasenter dekker 100.000 m2, noe som er omtrent like stort som 14 fotballbaner til sammen. Det er som Norway Cup for søkehistorikken din! Antall datasentre doblet seg de siste 10 årene, mye på grunn av KI. Og alle disse krever strøm.
Strøm koster miljøet
Men strømmen i Norge kommer jo fra vind og vann – det er vel ikke så farlig? Tja. Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) regner med at det slippes ut omtrent 15 gram CO2 per kilowattime (kWt). Det høres kanskje ikke så mye ut, hadde det ikke vært for at Norge har et årlig strømforbruk på 127 terawattimer, altså en milliard ganger mer enn én kilowattime! Dette gir et utslipp på 15 tusen tonn CO2 i året – en vekt som tilsvarer 3000 elefanter, eller utslippet fra 250 flyturer mellom Oslo og New York.
Lite av dette går derimot til lagring av data, fordi størsteparten av dataene våre lagres ikke i Norge. De tar selv turen til New York og USA, eller motsatt vei, til Kina. Disse to landene ligger på toppen av strømforbrukslista, og til sammen utgjør de nesten halvparten av verdens strømforbruk.
Så hvordan produseres strømmen her? I dag kommer over 60% av energien i USA og Kina fra fossile brennstoffer. Og som vi vet er fossile brensler den største kilden til CO2 i atmosfæren – noe som blir sendt ut i lufta for å holde liv i datasentre som lagrer spørsmål, bilder og genererte svar, døgnet rundt.
Konsekvenser for biomangfoldet
Se for deg at nabolaget ditt skal rives ned for at det skal bygges en stor, grå bygning rett ved siden av. Heldigvis er dette noe vi slipper å tenke særlig mye på, fordi ingen vil ha et datasenter som nærmeste nabo.
Derfor river vi heller ned nabolaget til reven. Du vet, skogen med alle fuglene, trærne og soppen. I skogen finnes det flere hundre arter av både dyr, planter og bitte små mikroorganismer som du ikke engang kan se. Alle disse skal vekk, fordi én art trenger plass: ikke til å bo, men til å lagre avfallet sitt på dette området.
Samtidig som naturen nedbygges, gir økt CO2 i atmosfæren et varmere klima, noe som gjør det vanskeligere for artene å finne seg et hjem. De blir klimaflyktninger uten kvoter, på samme boligjakt som flere tusen andre.
Finnes det en fremtid?
Vi ser at bruken av kunstig intelligens øker drastisk, og med det antall datasentre, naturnedbygning og strømforbruk. Finnes det likevel håp for fremtiden? Nå som alle ønsker å innføre KI overalt?
I januar 2025 lanserte det kinesiske selskapet DeepSeek en ny KI-språkmodell som hevder å være bedre for miljøet. Den krever mindre ressurser å produsere og læres opp, og «husker» tidligere spørsmål, slik at den slipper å generere alt fra bunnen av hver gang. Dette tyder jo på at det snart finnes en måte å bruke kunstig intelligens på som ikke er like skadelig for reven og treet i hagen. Men her har vi også vært før: Effektiv ressursbruk fører til økt produksjon, et fenomen kjent som Jevons’ paradoks. Går vi i den samme gamle fella – igjen?
Utviklingen går lynraskt, og det er ingen garanti for at miljøhensyn tas med. Konsekvensene kan være vanskelig å forutse – men det er noe du kan tenke på neste gang du velger å åpne ChatGPT for å spørre om oppskriften på bananbrød.
