Tekst av Anne Stine Holand Floa
Illustrasjon av Maria Mogens Bø
Neste vår kommer MGPjr tilbake på TV-skjermen etter fem års pause. NRK skriver selv at de trengte å ta et steg tilbake og planlegge en oppgradering av programmet etter 20-årsfeiringen i 2022, på grunn av dalende engasjement og interesse.1 I min tidlige barndom, for omtrent 20 år siden, var MGPjr den viktigste kulturinstitusjonen i livet. Fra «Sommer og skolefri»2, «Dans, data og dumle»3 og «Fotball e supert»4 til «Skola e en slum»5, «Hiphop selvbiografi»6 og «Mer av oss»7 – MGPjr ble kilden til evigvarende favorittsanger og tankevekkende poesi for en 5-åring, en viktig gateway inn i kulturelle strømninger, meninger, personlig politisk engasjement, og ikke minst musikkglede. MGPjr var en arena der barn som meg kunne leve ut sine rockestjernedrømmer, og samtidig uttrykke seg, ha meninger, og bli tatt på alvor. Et viktig tema MGPjr vekket mitt engasjement for, som fortsatt er relevant i dag, var klimakampen.
Jeg kan ikke huske når jeg først lærte om forurensning, miljøvern og klimakamp på skolen, men jeg husker veldig godt når jeg lærte at «Jorda har feber» på MGPjr. Ikke nok med at det i 2008 var to sanger der akkurat denne frasen var eksplisitt med i teksten, «Feber» av Kristian og «Tenke nå!» av The Battery, i tillegg skulle alle deltakerne dette året være med på en felleslåt der de synger:
«Er du klar? Endring er i gjære
Ting må skje, for at framtida skal bære
Det vi har kan plutselig forsvinne for godt
[…]
Skal vi få så må vi dele, skal vi dele må vi gi
For vi høster det vi sår, lærer mens vi går
For framtiden er vi
Vi skal nyte livet, men ikke glem
Det skal fortsatt være kult å være kid i 2095»8
I et pausesegment ble programleder Stian Barsnes-Simonsen senket inn i salen, hengende fra en vaier, kledd ut som den syke jordkloden. Det er et bilde som har brent seg inn på netthinnen min.
Det er godt mulig at det plutselige tydelige fokuset på miljøvern og klimakamp som kom til uttrykk i MGPjr 2008 hadde rot i debatten rundt Klimaforliket som ble vedtatt på Stortinget i januar.9 Muligens ligger det i det økende fokuset på forurensning i kultursfæren generelt, med miljødystopier som Wall-E, som gikk på kino i juni det samme året. De eldre barna som skrev sanger om at «jorda har feber» så vi må «utløs[e] alarm!»10 og «tenke nå!»11 må selv ha blitt opplyste og engasjerte nok til at de aktivt valgte å uttrykke seg om alvorligheten og hastverket i situasjonen. Kanskje var de allerede medlemmer av Miljøagentene? Det ble i alle fall jeg. Fra 2008 ble klimadebatten mer synlig i offentligheten og skolehverdagen, men det var altså MGPjr jeg best husker tente handlingslyst.
I 2019 kom klimasaken igjen på agendaen i MGPjr. Anna & Emma vant hele konkurransen med sangen «Kloden er syk», der de synger om at «Det blir verre for hver en dag som går / Alle må faktisk gjøre en / Innsats nå, det er et stort problem / Det haster nå, før det er for sent».12 Høsten før startet Greta Thunberg skolestreikbevegelsen «Fridays for Future». En venn av meg fortalte at de var en av dem som sto foran Stortinget som en del av den store felles «Skolestreik for klimaet»-demonstrasjonen som ble organisert i Norge 22. mars 2019. Den apatien og handlingslammelsen de møtte fra politikerne der, førte til en enorm følelse av maktesløshet. De følte ikke at de ble tatt seriøst, og mange endte derfor med å i større og mindre grad gi opp kampen. Dette er et fenomen som gjerne kalles activist burnout, og noe klimaaktivister er særlig utsatt for på grunn av kompleksiteten og varigheten av problemet – i tillegg til følelsen av at ingenting skjer.13
Nedstengingen under korona førte med seg et lite håp for klimakampen til tross for den alvorlige krisen vi stod midt oppi som verdenssamfunn. For vi ble nettopp tvunget til å stå sammen som et verdenssamfunn for å overleve. Det viktigste felles virkemiddelet før vaksinene ble utviklet var å holde oss hjemme og unna hverandre. Dette hadde den følgeeffekten at det ble mindre forurensning i gatene, fordi det ble mindre pendling med biler til jobb og skole etc.14 Plutselig observerte folk at naturen blomstret i bybildet igjen15, og «nature is healing» ble en meme på sosiale medier.16 Mange hadde nok et håp om at slike erfaringer skulle inspirere til å «passe på miljøet» i stedet for å «la det dø» også etter lockdown ble opphevet og pandemien ble erklært ferdig. Men hva skjedde så når vi endelig skimtet lyset i enden av tunnelen? Jo, verdens mektigste bestemte seg for å kjøre på med krig og konflikt, bruke enhver unnskyldning til å gå til angrep og eskalere allerede betente situasjoner, og igjen sende verden ut i nye krisesituasjoner. Når det finnes et helt spekter av alvorlige saker du føler du bør bruke energien din på, hvor havner den evigvarende klimakrisa i prioriteringsrekkefølgen da?
Greta Thunberg ble etter hvert mer synlig i kampen for Palestina, og enkelte lurte på om hun nå hadde lagt fra seg klimakampen. Men klimakamp handler ikke bare om å redusere forurensning i den daglige livsstilen til «folk flest». Hvis endring skal skje er det også viktig å se på interseksjonalitet i aktivismen sin. Hvorfor bryr vi oss om klima og miljø? Fordi vi ønsker at det skal være mulig å leve på jorda også i framtida, at det fortsatt skal «være kult å være kid i 2095». Hva er det som ikke gjør det «kult å være kid» verken i 2026 eller 2095? Krig og folkemord, noe av det verste som kan skje mennesker. Krigføring fører også med seg enorme mengder forurensning, som ødelegger folks levevilkår både i nåtida og for framtida. Den polariseringen og splittelsen som skjer i dagens politiske klima, som krig forsterker gjennom frykt og forverrede økonomiske kår, har ført til at det å løse store verdensutfordringer diplomatisk, sammen som et stort verdenssamfunn, føles mer og mer som et utopisk ideal. The Battery sang i 2008 at «Tid vil komme / tid vil gå / men ingen vil forstå». Var dette en dyster profeti, eller er det sånn at mange egentlig forstår, men de som sitter med makta velger bare å ikke gjøre noe, fordi det ikke gagner dem akkurat nå?
Hvordan skal barn i 2026 møte dette landskapet? Hvordan skal de tro på at deres stemme kan få en betydning for hvilken retning verden vi bor i går? Både bærekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap er tverrfaglige temaer som er tatt inn i læreplanen som en del av Kunnskapsløftet 2020, som barn og ungdom derfor skal lære om på skolen, forhåpentligvis på en slik måte at de bygger opp bevisstheten, kunnskapen, ferdighetene og verktøyene de trenger for å føle at de faktisk kan bidra til å skape forandring.17 I 2008 og 2019 var MGPjr en kulturell arena der barn uttrykte seg om klimakrise, med sterke retoriske appeller, sannsynligvis fordi de følte dette var en måte de kunne bidra til endring, om så bare i holdninger.
Siden 2022 har ikke MGPjr eksistert som en plattform for å delta i diskurs. Reduksjonen i seertall og TVen som viktig felles kulturelt samlepunkt har nok bidratt til å svekke MGPjr som en slik type arena generelt, men jeg lurer på hvilke typer sanger vi hadde fått hørt om MGPjr hadde fortsatt de siste fire årene. Dette har vært fire år med mye konflikt, kriser og uro ute i verden. Hadde dette vært speilet i tematikken i MGPjr-bidragene? Når MGPjr nå kommer tilbake på TV-skjermene, vil det fortsatt stå som en sterk kulturell institusjon der barns ytringer, meninger og engasjement kommer tydelig fram? Vil MGPjr fortsatt eksistere som et så tydelig speil av samfunnet? I et samfunn og en hverdag med kaos, uro og uforutsigbarhet på alle kanter, er klimakampen fortsatt tilstede nok, føles den aktuell nok til at vi igjen kommer til å merke det i MGPjr? Vil barn i 2027 fortsatt synge om at «Kloden er syk / Nå er resten opp til deg og meg»?
Utdrag fra «Feber» – Kristian (MGPjr 2008)
Isbjørn på land og torsken i vann
de er trua, trua
Noen passer på miljø, mens andre lar det dø
hva med du ‘a, du ‘a?
Det skjer no’ med naturen
Ingenting er lenger sånn som det var
Nå stiger temperaturen
snart er det sommer i januar
Stopp nå, jorda har feber
Stopp nå, jorda er varm
Stopp nå, jorda har feber
Stopp! Utløs alarm!
Tekst/Melodi: Kristian Møller Krystad
Utdrag fra «Tenke nå!» – The Battery (MGPjr 2008)
Hver en dag du våkner opp
tenker på din egen krop
det du ikke kan forstå
jorda har fått feber nå.
Noen ganger tenker jeg
at jorda snart må dra sin vei.
Vi må være kloke nok
ellers vil vi få et sjokk.
Tid vil komme
tid vil gå
men ingen vil forstå.
Tid vil komme
tid vil gå
for vi må tenke nå.
Tekst/Melodi: The Battery
Utdrag fra «Kid i 2095» – Felleslåt (MGPjr 2008)
Er du klar? Endring er i gjære
Ting må skje, for at framtida skal bære
Det vi har kan plutselig forsvinne for godt
Det her går ut til alle de som ser på
For det her kan du få være med på
Gir oss ikke før det er forstått
For du ve-e-e-e-et. For du ve-e-e-e-et
Skal vi få så må vi dele, skal vi dele må vi gi
For vi høster det vi sår, lærer mens vi går
For framtiden er vi
Vi skal nyte livet, men ikke glem
Det skal fortsatt være kult å være kid i 2095
Tekst/Melodi: Sigurd Heimdal Røsnes, Kjetil Røst Nilsen, Stian Barsnes-Simonsen
Utdrag fra «Kloden er syk» – Anna & Emma (MGPjr 2019)
Samme dag, samme mulighet
Samme tid, samme grådighet
Det blir verre for hver en dag som går
Alle må faktisk gjøre en
Innsats nå, det er et stort problem
Det haster nå, før det er for sent
Tenk nå på
Hvilken vei vi skal gå
For når vi har hverandre
Så kan vi forandre
Den verden som vi bor i
Havet blir plast
Luften blir eksos
Verden vår trenger at dette stopper nå
Dyr blir til jord
Krisen er stor
Nå må det virkelig bli gjort no’
Havet blir plast
Luften blir eksos
Verden vår trenger at vi tar oss sammen
Kloden er syk
Nå er resten opp til deg og meg
Tekst/Melodi: Anna Vestrheim og Emma Helgesen Ylvisåker
- Margit Anne Vegstein, «Drømmer du om å stå på MGPjr-scenen?», NRK, 30. juni 2026 https://www.nrk.no/deltaker/drommer-du-om-a-sta-pa-mgpjr-scenen_-1.17937037 ↩︎
- Malin (Malin Reitan) – MGPjr 2005 ↩︎
- 4 You (Kristin Eilifsen, Silje Tvedte, Gina H. Bjørnerud og Lusie Eid) – MGPjr 2005 ↩︎
- Ole Runar (Ole Runar Engdal Gillebo) – MGPjr 2006 ↩︎
- New Justice (Trym Snustad, Kenneth Sollihaug, Magnus Teigseth Morken, Jonas Sørgård, Martin Sommervold og Torstein Fosmo) – MGPjr 2005 ↩︎
- Lil’P (Peder Losnegård) – MGPjr 2005 ↩︎
- Sigurd (Sigurd Andreas Vespestad Marthinussen) – MGPjr 2006 ↩︎
- «Kid i 2095» (Sigurd Heimdal Røsnes, Kjetil Røst Nilsen, Stian Barsnes-Simonsen) – MGPjr 2008 ↩︎
- Knut A. Rosvold m.fl., «Klimaforliket» i Store norske leksikon, sist endret 10. juli 2026, https://snl.no/Klimaforliket ↩︎
- Kristian (Kristian Møller Krystad) «Feber» – MGPjr 2008 ↩︎
- The Battery (The Battery) «Tenke nå!» – MGPjr 2008 ↩︎
- Anna & Emma (Anna Vestrheim og Emma Helgesen Ylvisåker) – MGPjr 2019 ↩︎
- Lucy H. Bird m.fl., «Thinking about the future: Examining the exacerbating and attenuating factors of despair-induced climate burnout», Journal of Environmental Psychology 98 (2024) https://doi.org/10.1016/j.jenvp.2024.102382. ↩︎
- Jonathan Watts, «Climate crisis: in coronavirus lockdown, nature bounces back – but for how long?», The Guardian, 9. april 2020 https://www.theguardian.com/world/2020/apr/09/climate-crisis-amid-coronavirus-lockdown-nature-bounces-back-but-for-how-long
↩︎ - BBC, «Coronavirus: Wild animals enjoy freedom of a quieter world», 28. april 2020 https://www.bbc.com/news/world-52459487 ↩︎
- Mongabay, «Studies Debunk «Nature is Healing’ Narrative from 2020 Lockdowns», Earth.org 2. september 2021 https://earth.org/studies-debunk-nature-is-healing-narrative-from-2020-lockdowns/ ↩︎
- Kunnskapsdepartementet (2026). «Tverrfaglige temaer» i Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/ ↩︎
