En god sportslåt får lytteren til å lukte og smake svette, snørr og tårer.

En god sportslåt har tre funksjoner: Den kan synges av full hals av folk som ikke kan synge, den er samlende og den passer sammen med svette, snørr og tårer. Sport og musikk går med andre ord sammen som fot i hose. Men få vil nok være uenige i at det ofte er langt mellom de store kunstverkene på feltet. Resultatet er litt for ofte banal pop med enkle melodilinjer, forutsigbare refrenger og endatil vaskeekte idrettsutøvere – alt det musikkhuer elsker å hate.

Men vent. Sport er da svære greier over hele verden. Så hva med å ta en tur til fjerne hjørner av kloden – det må da finnes idrettshymner med eksotiske harmonier, frekke synkoperte beats og banale hurratekster på språk man uansett ikke skjønner? Jo visst gjør det det. Her er et knippe låter som oppfyller minst ett av disse kriteriene.

1. Machel Montano & Claudette Peters – «Come Rise»

Cricket er favorittsporten i mange av Karibias øynasjoner. Her er en lystig dancehall-låt om hvordan hele regionen samles i sin kjærlighet til Twenty20, en variant av cricket som ble introdusert i ICC Cricket World Cup – selve cricket-VM – i 2003. De finere nyansene av Twenty20 og andre former for cricket, må jeg nesten overlate til den enkelte vordende entusiast å grave fram. Men låta skulle være tilgjengelig for enhver.

2. Shankar Mahadevan – «De Ghuma Ke»

Det indiske subkontinentet er et annet sted der cricket er høyt elsket. I 2011 ble ICC World Cup avholdt i India, Sri Lanka og Bangladesh – etter sigende ikke etter Twenty20-varianten, men ikke sitér meg på dette. Den offisielle mesterskapssangen «De Ghuma Ke» – sving den hardt – er i alle fall en nydelig låt, skrevet av Bollywoods superhitmakere Shankar—Ehsaan—Loy, og verdig en Bollywood-dansescene.

3. Duangdao Mondara & Chailai – «The Black Superman»

Brighton-artisten Johnny Wakelin hadde en (ørliten) hit med denne hyllesten til bokseren Muhammad Ali i 1975. Men Wakelin hadde nok neppe forutsett at låta skulle bli nytolket på thai flere tiår seinere – og det er vel heller tvilsomt om han fikk det med seg heller. Iallfall ikke før i 2005, da Stockholm-labelet Subliminal Sounds ga ut samleplata Thai Beat a Go-Go vol. 3, som inkluderer denne nytolkninga. Brighton er en sær nok by til at plata skulle la seg oppdrive i en gjennomsnittlig platebutikk – så forhåpentlig har Wakelin sikret seg et eksemplar av denne thai-bokseslageren nå.

4. Jorge Ben – «Falcão (L’Ottavo Re di Roma)»

Jorge Ben, kongen av samba-rock, har skrevet mang en fotballåt. De fleste hyller favorittlaget Flamengo fra hans hjemby Rio de Janeiro, men denne handler om Falcão, alias «Romas åttende konge». Falcão, brasilianer av italiensk avstamning, hadde fem suksessrike år i AS Roma, og var på høyden av sin Europa-karriere da Jorge Ben hyllet ham med denne sangen i 1983. For øvrig fikk den colombianske fotballspilleren Radamel García i 1985 en sønn, som han ga mellomnavnet Falcao etter sin brasilianske helt. Sønnen er i dag en av verdens fremste fotballspillere – det finnes noen sanger om ham også.

5. Franco et le T.P.O.K. Jazz – «Le F.C. 105»

Over til kongen av kongolesisk rumba-rock. Gitarmagien til Franco tok Afrika med storm på 50-tallet, og rumba-rocken la grunnlaget for all den fingerpicking-drevne hyper-dansbare musikken som for mange er kvintessensen av afrikansk musikk. Denne supporter-sangen lagde Franco til F.C. 105, folkeheltene fra Gabons hovedstad Libreville, i 1985. Låta er ikke veldig uptempo til 80-talls-rumba å være, kanskje for at den skal skulle kunne synges sammenhengende i to ganger førtifem minutter. Skjønt, allsangvennlig er den likevel ikke.

6. Stromae – «Ta Fête»

Stromae fra Brussel er blant Europas aller hippeste artister om dagen. Med sin afro-inspirerte dance-pop og halvt rwandisk opphav, er han en sikker vinner i verdensmusikk-kretser. «Ta Fête», åpningslåta på Stromaes siste plate Racine Carrée, ble valgt til Belgias offisielle fotball-VM-låt i år. Et hyggelig valg, all den tid offisielle fotball-VM-sanger sjelden er varige musikalske skatter. Det er derimot denne.

7. Revelation Time feat. Ruud Gullit – «South Africa»

Bonusspor blir denne låta av reggaebandet Revelation Time fra Amsterdam. Anti-apartheid-låta ble en stor hit i Nederland i 1988 – året landet vant fotball-EM i Vest-Tyskland – og tilstedeværelsen av EM-helten Ruud Gullit la neppe noen demper på salget. Gullit korer på refrenget, uten at det er noe særlig å henge seg opp i.. Hans viktigste bidrag til låta og dens publikumsappell er nok snarere dansinga i videoen med sine vaiende velpleide dreads.

(Og apartheid-regimet? Det falt, det.)

En utvidet spilleliste med et knippe bonuslåter finner du her.

 Audun Stokke Hole (f. 1979) studerer bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Høyskolen i Oslo og Akershus, er DJ og er nettredaktør i Argument.