Demokrati kan måles. Skalaene man måler demokrati langs kalles demokratiindekser, og det er vanlig å begynne med valgdeltagelse, det vil si, hvem som får stemme ved valg og hvordan man kan delta. Dette kan vi kalle én dimensjon av demokrati. En annen dimensjon handler om hvorvidt det er konkurranse i valget: Finnes det mer enn ett parti, og er konkurransen reell? Foruten om disse innarbeidede demokratiske konseptene kan man trekke inn flere andre elementer for å fange opp mer av det som regnes som «demokratisk» , som for eksempel politiske og sivile rettigheter og omfanget av disse.
I januar i år ble demokratiindeksen Varieties of Democracy (V-dem) lansert. Den tar utgangspunkt i sju demokratiske konsepter, og under disse konseptene måler indeksen over 400 indikatorer. Konseptene kan ses på som grunnsteinene i demokratiet, mens indikatorene er ment for å måle innad i dissekategoriene. V-dem er en enorm database med historiske data fra 1900 til i dag.
Demokratiske prinsipper
Under hver av de demokratiske grunnsteinene V-dem måler (se faktaboks) ligger det en rekke mindre indikatorer som skal fange opp informasjon om et lands grad av demokrati. Selv om disse sju grunnprinsippene virker intuitivt dekkende for demokratidefinisjonen og tilsynelatende er fornuftige kriterier å måle demokrati etter, er det viktig å tenke på at disse velges ut av forskere og andre på bekostning av andre kriterier. Resultatene påvirkes dermed av hvilke kriterier som velges.
Subjektiv forskning?
Demokratiindekser innheter data om hvert land. For å kunne gi et sammenligningsgrunnlag bruker man en tallskala. Indeksene gir hvert land et tall basert på hvor demokratiske de er. Dette tallet er sammenlagt av alle de komponenter og indikatorer som måles og vurderes. Ettersom det ikke er konsensus rundt hva som må tas hensyn til i det man skal måle demokrati, vil forskjellige demokratiindekser produsere sprikende resultater. Men hvem skal vurdere hvorvidt et land har akademisk frihet, og i hvilken grad? Er dette noe som bør vurderes i det man setter til veie for å måle demokrati?
Vi kan være enige at David Cameron er valgt, men å vurdere hvor stor pressefrihet som er i Storbritannia kan være et problem
Flere av indikatorene som går inn under de forskjellige dimensjonene av demokrati må kodes, og vurderinger må tas. For data som lett er observerbar er ikke dette noe problem. Vi kan være enige om at David Cameron er valgt, men å vurdere hvor stor pressefrihet som er i Storbritannia kan være et problem. Hva vil det si å kunne trykke hva man vil, og er det demokratisk at media er eid av et lite antall personer? Det samme gjelder for eksempel effektiviteten og objektiviteten til det juridiske systemet, eller hvorvidt valgene i et land er rettferdige. Her åpnes det opp for skjønnsmessige vurderinger som ikke like enkelt lar seg presentere som objektiv forskning.
Ny epoke for demokratiforskning?
Forskerne bak V-dem hevder at alle andre indekser bortsett fra V-dem er forholdsvis subjektive. På V-dems hjemmeside foreligger det informasjon om hvordan kodingen foregår og hvordan vurderingen av surveyspørsmålene er gjort. V-dem bruker flere kodere på hvert spørsmål som ikke er faktabasert. Det vil si at alle spørsmål som utsettes for en viss grad av subjektivitet kodes av flere, slik at vurderingen i mindre grad kan anklages for å være subjektiv. V-dem oppgir også et konfidensintervall rundt estimatet, altså et sikkerhetsnivå på resultatet. Dette er noe V-dem er alene om å gjøre. Selv om koderne er anonyme, blir alle resultater og prosedyrer offentliggjort og kan kommenteres av andre. Ettersom V-dem følger en bestemt prosess for hvordan evaluere et land er det mulig å etterprøve resultatene.
Mens flere demokratiindekser før har blitt kritisert for å mangle komponenter, er V-dem laget på en helt annen måte. Datasettet er svært omfattende, med til sammen rundt 400 indikatorer under de sju hoveddimensjonene. Dette skiller V-dem klart fra andre, kjente indekser, som Polity IV og Freedom House Index, som måler mer avgrensede aspekter ved den demokratiske prosessen. Polity IV måler konkurranse og politisk deltakelse, men ville gitt full score til Norge da landet ennå var i union med Sverige og uten stemmerett for kvinner. Freedom House Index fokuserer politiske og sivile rettigheter, men kritiseres for å være lite transparent og for å være for subjektiv.
På mange måter kan dermed V-dem fremstå som den «riktige» indeksen i en tid der big data og åpenhet om metodologi har medvind. I tillegg kan dataen som samles inn for V-dem brukes til å gjøre mer spesialiserte målinger, og prosjektet vil dermed være nyttig også for dem som ikke bruker indeksen direkte.
(U)mulighetsrommet i samfunnsforskning
Debatten rundt demokratiindeksene omhandler hvilke komponenter som bør være med og hvilke som ikke er nødvendige for å måle demokrati. Ettersom begrepet demokrati i seg selv er så stort og subjektivt, og omfatter flere uobserverbare aspekter, vil debatten trolig aldri ta slutt, ettersom nye metoder utvikles og andre elementer enn tidligere vil tillegges mer vekt. Uansett om V-dem er den største databasen og måler flere komponenter enn noen av forgjengerne er det viktig å fortsatt være skeptisk. Med dagens raske utvikling må demokratiforskningen fange opp alle ulike endringer for å kunne holde tritt med virkeligheten og gi et reelt bilde på hva som er et demokrati. Indeksene som finnes i dag kan være til hjelp for å utrede løsninger på dagens problemer, men morgendagens indekser vil måtte justeres for å kunne måle morgendagens samfunn.
Louisa Boulaziz studerer statsvitenskap på UiO. Hun er halvt algerisk og interesserer seg for politikk.
