Tekst: Mobeen Munaf | Foto: Scott Webb/Unsplash
Kalorispillet
Se for deg et spill hvor du må låse opp et brett for å komme deg videre til neste brett. En figur i spillet som løper og prøver å løse kodene slik at han kan komme seg videre. På toppen ser du energinivået og antall liv. Slik er også menneskekroppen. Det foregår mange prosesser i kroppen, hvor den ene prosessen må utføres før den neste kan starte. Det er prosesser i rekkefølge, hvor den ene leder til den andre, til man når målet. Dette skjer kontinuerlig i kroppen vår, dag og natt.
Kalorier er i denne analogien en enhet for måling av energi, og brukes hovedsakelig til å si noe om energien vi får fra matvarer. Den måles i kilokalorier (kcal), men i dagligtalen brukes begrepet kalorier om dette. For eksempel inneholder en banan omtrent 100 kalorier. Det vil si at kroppen får den energien når bananen er fordøyd og næringsstoffene går ut i blodet.
Power-up!
Vi har ufattelig mange prosesser i kroppen som krever energi. Alt vi spiser går til prosesser for å holde oss i live, som blant annet innånding, utånding, hjerteslag, bevegelser, hjerneaktivitet og mye mer. Basale prosesser for å holde oss i live, krever kalorier hele tiden slik at det ikke stopper opp. Vi må aldri la energinivået gå til 0, som i spillet. Vi inntar mange ulike matvarer som kroppen bryter ned til proteiner, fett og karbohydrater. Ved inntak blir den kjemisk lagrede energien i næringsstoffene overført ved nedbrytning av disse. Fett blir til fettsyrer, karbohydrater til glukose, og proteiner til aminosyrer. Disse går inn i cellene i kroppen og til prosessene.
For mennesket betyr dette i praksis at inntaket av kalorier er livsnødvendig. Man trenger de til enhver tid for å opprettholde kroppsfunksjonen. Det er ikke noe man skal kutte ned på, uten at det er gjort beregninger for hva behovet ditt ligger på. Nedkutting vil føre til at kroppen går i sparemodus. Akkurat som figuren i spillet stopper opp og du blir bedt om å betale noen kroner for flere liv. Metabolismen, eller forbrenningen, settes ned for å spare mest mulig energi til de viktigste organene som hjerte og hjerne. Langvarig kaloriunderskudd kan føre til avmagring og hjertesvikt, altså hvis du trykker ”nei” til å betale vil det dukke opp ”Game over”.
Fett er batteriet vårt
Kroppen vår har unik måte å lagre overskuddet av inntatt energi på, nemlig som fett. Etter inntak av store måltider hvor kroppen har tatt i bruk det den trenger, vil overskuddet bli spart på. Kroppen har lært gjennom vår utviklingshistorie å spare på alt, til situasjoner hvor man ikke har tilgang på mat. Som å ta i bruk et hjelpemiddel og komme deg videre i spillet. Dette er ikke et reelt problem for oss i industriland, hvor vi heller inntar for mye. Men slik er det, og fettet vil legge seg på kroppen og blir brukt når behovet er større enn inntaket. I tillegg er fettet viktig for å beskytte organer og holde oss varme.
Overskudd av fett kan forbrennes igjen ved aktivitet. Hver eneste bevegelse krever energi, til og med når man ligger og sover bruker kroppen energi. Aktivitetsgraden er viktig å ta i betraktning når man endrer kaloriinntaket. Lavere aktivitet krever mindre energi og høyere krever mer. Intensiteten på aktiviteten har også noe å si for hvor mye man forbrenner og dermed hvor mye man bør innta. Aktivitet vil føre til økt forbrenning i form av at man beveger kroppen, hjerterytmen går opp, kroppstemperatur går opp og flere prosesser må jobbe hardere.
Hold beina i gang
Kaloribehovet for et menneske varierer derfor fra person til person. Det er ulikt for alle, og det finnes mange ulike likninger for å beregne dette. De fleste utregningene for friske personer tar hensyn til høyde, vekt og alder. Ved beregning av dette kan man finne ut hva det basale energibehovet ligger på, altså den mengden kalorier man trenger for å få 543dekket grunnleggende og livsnødvendige funksjoner for å opprettholde livsfunksjonen. I spillverden ville dette har vært ”hvordan spille dette spillet”.
Kalorier gjennom maten er kroppens energikilde. Ikke senk kaloriinntaket altfor mye hvis du ønsker å gå ned i vekt – å øke aktivitetsnivået lar deg redusere vekten like effektivt uten at du risikerer å gå glipp av viktige næringsstoffer.
