Tekst: Sandra Bronn Aaslund
Jorda har en omkrets på 40 075 kilometer – litt over 102 turer fra Oslo til Trondheim, om du vil. Dette har vi visst i nesten 2200 år.
Da jeg hørte dette første gang, gikk det hardt utover nattesøvnen. Hvordan i himmelens navn var det mulig å måle rundt hele jordkloden før vi en gang var sikre på om jorda var rund?
Målebånd og nakne grekere
Først så jeg for meg et sjukt langt målebånd som strakk seg over hele landsdeler. Jeg så for meg at det ble fraktet med hester og båter og rullet ut på gigantiske tromler.
Så kom jeg på hvor styrete det egentlig er å bruke målebånd. Hver gang jeg skal måle noe lenger enn én meter med målebånd, krøller båndet seg rundt, eller så kommer jeg til en søyle eller et møbel jeg ikke kommer til under, også blir det feil med gang.
Deretter så jeg for meg spreke, greske, og dermed naturligvis også nakne, olympiske utøvere som løp mens de telte hvert skritt de tok.
Så kom jeg på at selv olympiske løpere trenger en del pauser på 40 000 kilometer. Og la oss være ærlige: De hadde jo falt ut av tellinga en gang eller fem. Det hadde i alle fall jeg gjort. Og så har vi jo en del hav. Med mindre Jesus var gresk olympier, ville jo også det bydd på noen utfordringer.
Det jeg derimot ikke så for meg var en gammel bibliotekar med to påler og en gradskive.
Bibliotekaren og andre rebeller
Eratosthenes levde omtrent 200 år før vår tidsregning. Han var gresk matematiker, astronom og geograf. Denne kombinasjonen viste seg å bli en fordel da han en dag bestemte seg for å måle jordas omkrets, helt uten å forlate datidens Egypt.
Det skal sies at bibliotekaren hadde en annen fordel òg. Han visste, som du sikkert også vet, at jorda er rund.
Dette var jo ingen selvfølge på denne tiden, men matematikere som Pytagoras og Euklid, og filosofen Aristoteles hadde allerede vært i hardt vær for denne antagelsen, så det var heller ikke en helt ny tanke.
Rykter fra Syene
Eratosthenes var bosatt i Alexandria og arbeidet ved biblioteket der. Jeg vet ikke hvordan feriedagene var fordelt på den tiden, men han hadde iallfall ikke tid til en lang reise bort fra jobben.
Han hadde sikkert ikke all verdens tid til sosiale medier heller, men en dag fikk han likevel høre noen rykter om solforholdene i byen Syene (dagens Aswan), der det ved sommersolverv ikke falt en eneste skygge fra så mye som en påle midt i byen.
Ikke vet jeg om han egentlig skulle måle jordas omkrets, eller bare finne ut hvor mye bedre solforholdene virkelig var i Syene enn i Alexandria, men på neste sommersolverv satt Eratosthenes opp en påle midt i Alexandria, og målte en skygge med vinkel på 7,2 grader.
Fra Syene til Alexandria anslo han en avstand på omtrent 900 kilometer. Dette var det faktisk en løper som anslo. Han må uten tvil ha hatt bedre kondis enn meg.
Om jorda var en ost
Det er kanskje ikke helt åpenbart ved første øyekast, men deler du en rund ost i 50 like store deler, vil hver del være nettopp 7,2 grader. Siden ett av de 50 ostestykkene jorda består av har omtrent 900 kilometer ostekant, var det ingen stor sak for matematikeren å regne ut at hele omkretsen var 50 ganger så stor, altså omtrent 45 000 kilometer.
Som du kanskje husker, er det korrekte tallet 40 075 km, så Eratosthenes bommet faktisk bare med drøye 12 prosent, eller 12 turer fra Oslo til Trondheim, om du vil.
I dag måles jordas omkrets med en nøyaktighet på centimeternivå. Dette gjøres kjedelig nok med noen satellitter og GPS.
Men neste gang du hører om jordas omkrets, eller betviler viktigheten av at noen trodde på at jorda var rund, kan du likevel tenke på en gammel mann med to påler og en gradskive i solfylte Alexandria et sommersolverv for 2200 år siden.
Denne teksten er også publisert på Titan.uio.no sin blogg
Sandra Bronn Aaslund (f. 1996): lektor i realfag, matte og naturfag ved Universitet i Oslo.
