Tekst: Mari D. Klaussen
Den rytmiske lyden av hover mot grus gir gjenlyd i det bølgende landskapet. Jeg er ute på ridetur med min fantastiske hest Solitaire. Stemningen er avslappet i det fine vårværet.
Brått blir musklene hennes anspent. Jeg retter meg opp og ser etter kilden til nervøsiteten hennes. En plastpose blafrer uskyldig i vinden på veien foran oss.
En helt vanlig, ufarlig plastpose, tenker jeg. Det tenker ikke Solitaire. Hun blir rett og slett livredd. Hvordan kan det ha seg at 500 kilo med muskler og bein kan bli så redd for 50 gram med livløs plast?
Beitedyr har øyne (nesten) i nakken
Hester, som alle andre dyr, har en rekke tilpasninger som gjør det mulig for dem å overleve i visse miljøer. Noen av de mest sentrale tilpasningene vi finner hos hester, finner vi også hos slektningene deres. De har for eksempel utviklet et veldig spesielt syn, som er helt annerledes fra vårt eget.
Du har kanskje lagt merke til at sauer, geiter og hester alle har horisontale pupiller, og det er ikke tilfeldig at det er sånn. Disse horisontale pupillene slipper inn lys til synsnerven slik at bildene som dannes i hjernen blir uskarpe, men rekkevidden er stor.
Disse dyrene har med andre ord et enormt godt utviklet lengdesyn, på bekostning av at en del detaljer og dybde ikke kommer med.
Beitedyr har også øynene plassert på hver side av hodet. Det gjør at de har et synsfelt på nesten 360 grader, de kan altså se nesten helt rundt sin egen kropp. Kombinert med godt lengdesyn gjør dette at disse dyrene kan oppfatte farer som truer på alle kanter i et åpent landskap.
Men hva med rovdyrene som lusker rundt i landskapet i håp om å finne seg et måltid? Hvordan fungerer synet deres?
Rovdyr har en litt annen synsvinkel
Når det kommer til rovdyr, er det faktisk to fasitsvar. Mange rovdyr, spesielt de små rovdyrene som sniker seg rundt eller venter på byttet, har øyne hvor pupillene er vertikale. Dette har du sikkert lagt merke til hos våre kjære huskatter, men vi finner også slike øyne hos gauper, slanger og krokodiller.
Vertikale pupiller slipper inn lys til øyet slik at bildene blir fokuserte på midten, men uskarpe ut mot sidene. Disse dyrene kan derfor med stor presisjon avgjøre avstanden mellom seg selv og byttet rett foran seg, slik at de kan planlegge det perfekte sprang.
Større rovdyr, som hunder og løver, som jakter mer aktivt, har rundere pupiller. Dette skyldes at disse dyrene ikke venter på byttet, men aktivt leter og jakter på det. Her er det en fordel å kunne orientere seg i terrenget, ofte i høy fart, og disse dyrene drar nytte av runde pupiller som gir et bredt, fokusert synsfelt.
En annen viktig detalj er at rovdyr har øynene plassert foran i hodet, uansett om pupillene er vertikale eller runde. Da blir synet fokusert fremover i angrepsretningen, mot saftige matbiter som gresser fredfullt ute på en eng.
Runde pupiller, øyne foran i hodet, men allikevel ingen jeger
Vi mennesker har også øynene plassert foran i skallen og har runde pupiller, men regnes ikke som rovdyr, for vi trenger også planter i kosten vår.
Mennesker er generalister, akkurat som bjørner og kråker, det vil si at vi livnærer oss av det vi finner, enten det er planter, sopp eller kjøtt. For å finne nok mat var det viktig for våre forfedre å kunne oppdage alle de små matkildene som fantes ute i skogen.
De hadde altså stor nytte av øyne som kunne se masse detaljer. Vi mennesker kan for eksempel stå midt i en skog og få øye på noen godt gjemte kantareller under alt virvaret av kvister og blader på skogbunnen.
Det er derfor ikke så rart at jeg og Solitaire reagerer på en helt forskjellige måter når vi ser plastposen. Solitaire kan kun se en gjenstand som beveger seg og som står i kontrast til omgivelsene rundt, akkurat slik det ville sett ut dersom et farlig dyr var på vei for å spise henne.
Hun kan ikke se detaljene som med en gang får meg til å skjønne at det er en plastpose, og ikke en tiger, som ligger der på veien, klar til angrep.
Denne teksten er også publisert på Titan.uio.no sin blogg
Mari D. Klaussen (f. 1998): master student i Biovitenskap ved Universitet i Oslo.
#naturvitenskap
