Dikt: Tormod Langvik-Hansen
Gi Cæsar det som Cæsars er
Så lenge Cæsar styrer her
Med pisken hevet høyt
Klar for å gi støyt
Ofre ikke liv og lem
Føy deg i ditt eget hjem
Gi fra deg penger under tvang
La mynten falle. “Klirre, klang”
Pling i bollen får så være
Her i statens sterke sfære
Enn så lenge krum din nakke
Kanskje kan fornuften skakke
Troen på at felles beste
Skapes ved å fåtall kveste
Troen på at alles lengsel
Stagges ved å kast’ i fengsel
De som liker eiendomsretten
De som avskyr tollervetten
De som helst vil selv bestemme
De som staten kaller “slemme”
Helsehjelp og trygd er bra
Men ikke grunnlag for å ta
Penger fra hver arbeidstaker
Det koster mere enn det smaker
Et system bygd opp på vold
Er igrunnen stemt i moll
Hvert et “gode” har en rot
I stedet fylt av ild og sot
Hvem har sagt vi ikke klarer
Unngå bli til volds barbarer
Uten statens sterke hånd
Uten lovens stramme bånd
La bitterhet og makthug fare
Samfunn kan vi sammen klare
Ved å prate sant og saklig
Kan vi leve bra og makelig
Vil vi kanskje ikke heller
Bruke penger der det teller?
Få et større eierskap
Til vår nestes ubehag?
Kan vi ikke brør’ og søstre
Dele det vi sår og høste’
For å mette hver en munn
Ikke ta hverandres pund
Jevnt fordelt er ingenting
Skjønnhet, styrke, IQ, ting
Prisgitt er vi livets lodd
Ikke la det bli en brodd
Gjør hva du nå selv har lyst til
Ikke blås på sjalusis ild
Spør om hjelp til det du trenger
Ikke stjel din nestes penger!
De som har men ikke deler
Er en gjeng med råtne sjeler
Men er du no bedre selv
Om du tar fra deres hvelv?
Bruk din evne til å tale
For å ta oss ut av dvale
Ut fra statens dvaske hule
Opp i lyset ut av skjulet
