Tekst av Clara Bjørn
Tung i huet, tung i sinnet
er evig vertinne, men jeg blir ikke inne;
skal risikere helsa, kun for et minne.
Det ligger et hode i hagen, og jeg har larver i magen.
Fullstendig vill om natta, løper fra dragen,
men den tar meg igjen den neste dagen.
Den river opp i gamle sår,
og brenner på nytt over gamle arr.
River meg ut av mitt eget hue, gul og blå som en hoffnarr.
Jeg vet at et nei kan deles ut ofte
men i kveld blir det seint, imorra skal jeg skofte.
For hver natt byr på et nytt eventyr
og jeg nekter
å bli
et tungt
og slapt
vanedyr.
Feberen går ikke vekk, men kanskje tankekjøret gjør det.
For jeg kan danse, under månen
og holde alle jeg har kjær, i hånden.
Om enn litt flyktig;
i kveld er jeg lykkelig.
Om enn litt flyktig;
i kveld er jeg lykkelig.
I kveld er jeg lykkelig.
I kveld
I kveld
I kveld.
