Salt er livsnødvendig, men i små mengder. En liten teskje hver dag, helst under fem gram, er anbefalt inntak. Mange av oss får i oss betydelig mer enn dette. Jeg skal fortelle deg om de usynlige skadene dette gjør på kroppen vår.
Tekst og illustrasjon av Thora Selsøvold
Natriumklorid gjør maten deilig
Vi salter mat fordi vi liker smaken, og evolusjonært liker vi muligens smaken fordi saltet har flere livsviktige oppgaver i kroppen vår.
Salt består av natrium (Na+) og klorid (Cl–). Når vi spiser salt vil det løses opp til Na+ og Cl–. Begge disse er elektrolytter, partikler med ladning. Natrium og klorid absorberes fra tarmen til blodet og sendes til alle kroppens celler og vev. Faktisk er natrium den mest tallrike elektrolytten utenfor kroppens celler. Dette er avgjørende fordi forskjellen i konsentrasjon muliggjør signalering mellom nerveceller, kontraksjon av muskler, transport av næringsstoffer og regulering av blodvolum. Klorid deltar også i flere av disse prosessene, og er i tillegg viktig for å danne magesyre og bevegelser i tarmen.
Problemet med salt
Problemet oppstår når vi spiser for mye salt. Årsaken er at natrium trekker til seg vann. Når natriumnivåene utenfor cellene øker, fører det til at vann trekkes ut av cellene. Uten cellens forsvar ville de skrumpet inn til rosiner. Den samme effekten skjer i nyrene. Når natriumnivået i blodet er høyt, vil vann dras tilbake til blodet heller enn å forbli i nyrene og sendes ut som urin. Dette hindrer blodet fra å bli for salt, men konsekvensen av den økte mengden vann er økning i blodvolum.
Større blodvolum gir økt blodtrykk
Ved dehydrering er dette ønskelig, det sikrer oksygen til alle kroppens organer. Kroppen vil absorbere natrium nettopp for at mengden vann i blodet skal øke. Men dersom natriumnivåene er høye over tid, vil det høye blodtrykket skade veggene i blodårene. Det er nemlig begrenset hvor mye blodårene kan utvide seg for å gi plass til et økt volum. Økt trykk vil danne små rifter og sår i karveggen. Og her kan partikler sette seg fast.
Forspiste immunceller
Over tid vil partiklene brytes ned, de oksideres. Kroppen identifiserer disse som fremmedlegemer og sender immunforsvaret for å rydde opp. Celler vandrer inn i åreveggen for å spise de skadelige partiklene, men når partiklene er mange kan cellene forspise seg! De sprekker og gir avleiring av materiale i blodåreveggen. Dette gjør at blodårene blir trangere, åreforkalkning, og til slutt kan de bli så tett at det ytterste laget av blodårene revner.
Akkurat som ved et papirkutt vil immunforsvaret koagulere blodet for å stanse lekkasjen. Og det er her det virkelig går galt. Det dannes en blodpropp som kan bli så stor at blodårene tettes. Da kan blodtilførselen til hjertet eller hjernen blokkeres. Slik henger saltinntak sammen med hjerteinfarkt og hjerneslag.
Vanne ut saltet
Farene ved høye natriumnivåer tilsier at kroppen har forsvarsmekanismer. Det har den! Både hjernen og nyrene overvåker nivået av natrium nøye. Ved økte nivåer vil flere systemer justeres. Hormoner som holder på natrium skrus av, og motsatt aktiveres hormoner som gir utskillelse av natrium i urinen. Men på grunn av faren for at cellene skrumper til rosiner, er reguleringen tidskrevende. Først må mengden natrium i blodet vannes ut. Dette skjer i nyrene ved å redusere mengden vann i urin, i tillegg til at tørstefølelsen økes. Men konsekvensen er ytterligere økt blodvolum.
Nyrenes opprydning
Etter å ha vannet ut saltet vil nyrene sette i gang arbeidet med å redusere blodvolumet. Nyrene arbeider til natriumnivåene er perfekte! Den vil skille ut akkurat det natriumet og vannet som trengs for å gi et passe blodtrykk. Akkurat nok kraft til å sende blod til alle kroppens celler, men så lavt at blodårene ikke skades. Dersom du plutselig en dag øker saltinntaket, vil nyrene etter to til tre dager ha gjenopprettet balansen. Ofte gir ikke dette noen målbar blodtrykksøkning. Men dersom det høye inntaket fortsetter over måneder og år, skades nyrene. På samme måte som et høyt blodtrykk skraper opp blodårene ellers i kroppen, vil det ødelegge nyrenes årer. Da mister de evnen til å senke blodtrykket.
Salty mat
Mange av oss spiser over ti gram salt hver dag, det dobbelte av anbefalingene. Bare ett snaut gram av dette er resultat av vår egen saltbøsse. Ytterligere ett gram kommer fra råvarers naturlige saltinnhold, mens den virkelige synderen, kilden til over 70 prosent av saltinntaket vårt, er industribearbeidet mat. Både kjøledisken, Toro-posene og uteserveringen er skjulte saltkilder.
Bare en simpel tacomiddag lagd med de vanlige taco-produktene fra butikken er en bombe. Tacokrydderet alene gir to gram salt per porsjon. En tortillalefse gir omtrent et halvt gram salt per lefse. Et par never ost ytterligere ett gram. Da er det bare snaue halvannet gram salt igjen til resten av dagens måltider. Da kan du for eksempel velge mellom: tre skiver salami, et par søltørkede tomater i olje eller en håndfull potetskruer.
Videre lesning
Helsedirektoratets kostråd for god helse og gode liv (2024). https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/kostrad-for-befolkningen
