2026 - Leder - Uteliv

Leder 2-2026: Uteliv

Jeg drømmer om et liv fri fra bil og hodetelefoner.

Thora Selsøvold, ansvarlig redaktør for Argument

Jeg vokste opp i bil, sluset mellom hus, kjøpesentre og turstier. Det er mitt livs estetiske tragedie. Men jeg vokste også opp med naturperler, om ikke i bakgården, så i hvert fall i nabolaget. Organiseringen av hverdagen på et slikt tettsted, der jeg måtte kjøre bil mellom hjem og perle, var likevel ikke til å holde ut. 

Etter at jeg flyttet til Oslo har jeg vært mer ute enn noen gang før. I Oslo kan jeg være ute en hel dag, sykle mellom biblioteket og min nabolagskafé, rusle gjennom torg og badeplasser. Men jeg vanker også ute fordi jeg bare har hatt en sliten studenthybel å komme hjem til, eller enda verre kollektiv hvor jeg helst minimerte oppholdet i fellesarealet. 

Dette endret min lydhverdag. Jeg bygde et trygt rede ved å fylle rommene med musikk og podcaster. De støykansellerende hodetelefonene gjorde at jeg kunne ta med meg dette redet overalt rundt i byen. I flere år var jeg aldri på T-banen, sykkelen, biblioteket eller kantina på Blindern uten hodetelefoner. Jeg leste aldri uten musikk, løp aldri uten musikk. En tekst som dette ville jeg også skrevet med lydselskap. Og på kvelden la jeg meg til å sove med Abels tårn på øret, vugget i søvn av Torkild Jemterud.

Til slutt var det lovnadene om alt godt som ville skje dersom jeg lot tanken fly som lokket meg ut. Først prøvende, de første minuttene med lyd på øret, en oppvarming, før jeg spontant pakket proppene i lomma. Det var bare de første minuttene jeg var engstelig for å ikke skulle ha noe å tenke på. Etter det falt jeg inn i en rytme, enten ved å gruble på konkrete spørsmål, eller å gruble helt på måfå. 

Samtidig gjenoppdaget jeg en følelse av trygghet sammen med andre mennesker ute i bybildet. Det er spesielt her, som tilskuer av fellesskap jeg selv ikke er del av, at ensomheten kan oppstå. Men uten øreproppene ble jeg plutselig igjen en del av de mange små møtene med mennesker, nikk, sukk, blikk og hoderisting. 

Jeg leser fremdeles på folksomme steder med støykansellering, men på vei hjem går jeg i bysuset.