Tekst av Oda Mettenes
Utelivsbransjen er en utfordrende bransje å jobbe i. I snart 4 år har jeg stått bak bardisken, og det er like spennende hver dag. Alkohol gjør jobben utforutsigbar, noen ganger vanskelig, men oftest veldig gøy. Bak disken møter jeg masse forskjellige mennesker. Dette er samtaler jeg hadde en uke over disken:
Mandag, klokka 19:20
Mann i 20 årene, høy med lue og frakk.
– Hei.
– Heihei.
– … jeg bare sier det rett ut jeg, blir du med meg hjem?
– Hæ?
– Blir du med meg hjem?
– Ehh, nei…
– Okey, hade.
– Hade…
Tirsdag, klokka 17:45
Eldre mann. Lav med et hode dekt av grått hår. Gips på ene armen.
– Du er alltid så snill og bærer ølen for meg.
– Det er bare fordi du har gips.
– Du fortjener bedre enn dette.
– Fortjener hva da, bedre lønn? Gjerne snakk med sjefen
om du vil.
– Neeeei, mye mer enn det. Du vet, jeg ser på deg som datteren min. Og vet du hva jeg hadde sagt til deg om du var datteren min på ekte?
– Nei.
– Jeg hadde sagt at du må komme deg til Monaco. Finn deg en rik ektemann! Du er for fin til å jobbe her.
– Monaco?
– Ja, det er der de rike folka er.
– Jeg skal tenke på det.
Onsdag
Høy mann, langt skjegg og caps
– Studerer du, eller er du 100% bartender?
– Jeg studerer på sia.
– Kult, hva studerer du?
– Kreativ skriving.
– Wooow! Vet du hva, jeg elsker å skrive.
– Så kult, hva skriver du da?
– Fantasy.
– Bare for deg selv, eller publiserer du?
– Neeei, det er bare jeg og kona som leser det.
Torsdag, klokka 13:02
Ung mann, med svart jakke og tatoveringer over hele kroppen.
-En øl.
-Yes. Er det en tatovering av en delfin?
-Ja.
-På halsen? Det har jeg ikke sett før.
-Nei…
-Visste du at definer voldtar hverandre? Tror jeg leste noe om det. En gruppe
finner en delfin, også voldtar de definen.
-Ohh…okey.
-Ikke at du er en voldtektsmann altså. Bare lurte på hva den kan bety.
-Jeg liker delfiner.
-Jeg og. Minus voldtektdelen da.
Fredag, klokka 02:34
Ungt par (mest sannsynlig). En ung mann med stramme bukser og pologenser.
En ung dame med lang kåpe og lange øyenvipper.
– Bartendere gjør jobben ingen i samfunnet vil ha – drittjobben.
– Slutt.
– Jammen, skjønner du ikke hva jeg mener? Når jeg ser henne blir jeg lettet over at det ikke er jeg som står der, og det gjør du og!
– Jooo, men ikke si sånt.
– Jeg syns det burde være en større hyllest til folk som henne.
Jeg snudde meg til det unge paret.
– Hvis du skal snakke om meg foran ansiktet mitt, kan du godt henvende deg direkte til meg.
– Hvordan føles det å ha en sånn drittjobb som dette? Du er liksom på bunnen av samfunnet.
Lørdag, klokka 23:05
Kvinne i 20/30-årene. Caps og løse klær.
– Jeg vet hva du er på.
– Hæ?
– Jeg vet hva du gjør.
– Eeee… hva gjør jeg?
– Jeg vet at du tar coke.
– … Nei… hvorfor tror du jeg er på coke?
– Jeg jobber som vekter.
– Ja… jeg ekke på coke likevel.
– Jo.
– Nei.
– Det er ingen som er så glad når de er på jobb.
– Oja, du tror jeg er på coke fordi jeg er glad?
– Jepp.
– Nei ass, jeg bare er glad.
– Åkey. Ring meg.
– Hæ?
Søndag, klokka 18:12
Ung mann, med langt skjegg og kåpe.
– En øl takk.
– Yes, det blir 108kr. Hvordan har uka di vært?
– Oj… ingen har spurt om det på lenge.
– Hmm, jeg har mye tid hvertfall. Det er veldig rolig idag.
– Jeg er i en kunstnerisk krise. Jeg har liksom ikke noen ideer eller tanker.
Kreativiteten flyter ikke, hvis du skjønner.
– Hahah, jeg sliter med det samme. Har hatt skrivesperre i flere uker nå.
– Hah… skål for kreativiteten da.
– Skål!
