Lars Viko Gaupset har lenge vært aktiv i norsk politikk. Etter å ha fullført en mastergrad i freds- og konfliktstudier ved Universitetet i Oslo har han engasjert seg som politiker i Miljøpartiet De Grønne, hvor han blant annet har hatt sentrale roller som partisekretær, rådgiver og sekretariatsleder i partiets stortingssekretariat. Han gikk nylig av som byråd for byutvikling i Trondheim. Ved siden av sitt politiske arbeid har Gaupset markert seg som en aktiv skribent og samfunnsdebattant.
Tekst av Lars Gaupset
Jeg skrev denne teksten etter å ha besøkt Øst-Jerusalem og Vestbredden for å besøke en venn for 15 år siden. Det var umulig å forbli uberørt av denne gründerhistorien midt i okkupasjon og konflikt, og den ga meg håp. I 2011 var det fortsatt grunn til å være optimistisk med tanke på den politiske situasjonen. Kairo-avtalen om forsoning og en samlingsregjering mellom Hamas og Fatah ble undertegnet, med enighet om at det skulle avholdes valg året etter. Omtrent ett tusen palestinske fanger ble utvekslet for frigivelsen av den israelske soldaten Gilad Shalit.
Disse forsiktige skrittene i riktig retning kollapset raskt, og det siste tiåret har situasjonen gått fra vondt til verre. Mens krigen og folkemordet i Gaza har fått bred dekning, har forverringen av situasjonen på Vestbredden fått mindre oppmerksomhet. De ulovlige bosettingene fortsetter med full styrke, og israelske bosettere går systematisk til voldelige angrep mot palestinere uten at israelske myndigheter griper inn. Å snakke om en tostatsløsning fremstår som å piske en død hest, men ingen tør heller å tenke på hva alternativene til en palestinsk statsdannelse er.
På mirakuløst vis tappes det fortsatt øl i flaskene i det palestinske mikrobryggeriet i Taybeh, og de finner veien til butikkhyller rundt omkring i verden. På tross av de endeløse problemene, nekter den geskjeftige familien å gi seg, som en stri løvetann som bryter seg fram gjennom asfalten. Med det spretter jeg en Taybeh-øl og sier skål, og håper du liker teksten.
