Artikler - Ernæring

Lettbrus: Ikke få panikk!

Tekst: Lise Haug Labahå | Foto: Ashley Kirk/Unsplash

Media skildrer ytterpunkter. Enten er enkelte mat- og drikkevarer farlige, eller så er de vidunderkurer for god helse. Nå er det aspartam som er skummelt – men forskningen er uenig.

5 liter om dagen  

Aspartam er et kunstig søtningsmiddel som brukes i blant annet lettbrus. Akseptabelt daglig inntak (ADI) av aspartam er 40 mg per kg kroppsvekt, ifølge EUs mattrygghetsorgan (EFSA). Dette er altså den mengden vi trygt kan få i oss hver dag resten av livet uten at det gir negative helseeffekter. En halvliters flaske cola zero inneholder rundt 250 mg aspartam.  Dette vil si at en person på 70 kg vil kunne trygt drikke 5 liter lettbrus daglig, livet ut – eller, med andre ord, at du kan helle i deg så mye lettbrus du orker, i alle fall hva aspartam angår.

Dette skjer i kroppen 

Aspartam et satt sammen av to aminosyrer og metanol. Aminosyrer kan sees på som byggeklosser. Ved å sette sammen de ulike byggeklossene på forskjellige måter, får vi ulike proteiner. Det finnes totalt 20 forskjellige aminosyrer. Åtte av disse er essensielle og må tilføres via kosten. De resterende kan kroppen lage selv. Når aspartam kommer ned i mage- og tarmkanalen vil det brytes ned til to aminosyrer fenylalanin og asparginsyre, en essensiell og en som kroppen allerede kan lage selv. Det spiller ingen rolle hvilke matvarer eller drikkevarer disse aminosyrene kommer fra. Når de tas opp i blodet fra tarmen vil de kunne settes sammen til de proteinene kroppen trenger.

Metanol vil kanskje mange være mer skeptisk til. Men kun en liten del av aspartammolekylet består av metanol – faktisk kun 10 prosent. Farlige konsentrasjoner av dette vil være nesten umulig å oppnå gjennom lettbrus. Frukter og fruktjuice, som mange inntar med god samvittighet, inneholder faktisk større mengder metanol enn det lettbrus gjør.

Strenge krav 

I dette landet har vi strenge krav til hva det er lov å selge i butikkene. Myndighetene tillater ikke tilsetningsstoffer i matvarer før det er gjort grundige helsemessige vurderinger. Store nasjonale og internasjonale organisasjoner har som oppgave å overvåke sammenhengen mellom matvarer og helse.  

European Food Safety Authority (EFSA) er en av disse organisasjonene, og har gjennomgått all forskning på området og kommet til den konklusjonen at aspartam er helt trygt å innta, noe som også gjelder gravide. Vi som forbrukere kan derfor føle oss trygge på at det vi kjøper i butikken er trygt å innta selv om det inneholder kunstig framstilte stoffer.

Bidrar aspartam til et sunnere liv? 

Aspartam i seg selv er ikke et stoff som bidrar direkte til noen gunstige effekter, og som sagt heller ikke til negative effekter. Men dersom man bytter ut sukkerrike drikker med kunstig søtede drikker som lettbrus, vil dette kunne redusere kaloriinntaket. I den norske befolkningen utgjør sukker ca. 300 kcal av det totale energiinntaket. Hvis dette inntaket ble erstattet med kunstig søtning uten kalorier, som aspartam, så vil dette kunne virke positivt mot overvekt.

Vi kan altså slutte å bekymre oss. Vi holder oss unødvendig unna nei-mat i frykt for negative helsekonsekvenser. Drikk lettbrus med god samvittighet. Og som med alt annet: med måte og sammen med et variert kosthold.

2014-00-argument-byline-logo-small