Tekst: Joakim P. Berg
Når vi nordmenn snakker om reise, tenker vi oftest på turisme. Turismen har gitt oss mye: Den lar oss bli kjent med andre mennesker enn oss selv; andre kulturer; andre steder. Den beriker oss som mennesker, og, gjennom møtene våre med andre, også stedene og menneskene vi besøker. Vi blir, tror jeg, bedre mennesker av disse møtene – enten vi «går native» i indre Mongolia eller drikker oss småfulle i Torrevieja.
Samtidig har også turismen sine mørkere sider: Småsteder kan bli nedrent av turister fra hele verden, som hverken respekterer lokal kultur, snakker det lokale språket, eller behandler selve turistmålet på en bærekraftig måte – enten det er fotturisme i Hallstatt som gjør at de lokale knapt kan gå ut med søpla uten å fotograferes, eller overnatting som driver boligprisene i Reykjavík langt over det en vanlig islending kan betale. Dette sliter på lokalsamfunnene; samtidig bidrar flytrafikken til enorme klimautslipp.
Eller en reise kan være migrasjon: Mer eller mindre permanent forflytning fra ett sted til et annet, i håp om å finne et bedre livsgrunnlag. Dette har vært en naturlig del av mennskeheten siden lenge før vi skrev ned vår historie, og det ser ikke ut til å endre seg med det første. Likeledes for andre dyr – monarksommerfuglen, for eksempel, reiser så langt at den generasjonen som reiser ut, aldri vil komme tilbake.
En reise kan også være en indre reise: Enten fra et utgangspunkt til et mål, slik som i et universitetsstudium, hvor vi går inn i en forelesningssal med en klar forventning om å bli flinkere til noe spesifikt; eller fra et utgangspunkt og ut i det ukjente (slik, også, fortoner universitetsstudier seg innimellom). Vi tenker og utvikler oss hele tiden, og ofte tar tankene oss til steder vi aldri noensinne hadde tenkt oss – på godt og vondt.
Reiser kan være så mangt, og derfor har vi valgt nettopp dette temaet for årets første Argument – jeg ønsker god lesning gjennom alle disse reisene, og gjennom resten av bladet. Samtidig kan jeg konstatere med et visst vemod at et års reise for tidsskriftet er over siden jeg tro til som redaktør; og samtidig markerer dette min siste utgave av Argument i denne rollen. Jeg lover min etterfølger en svært spennende og lærerik oppgave.
Siden fjorårets første utgave har vi gitt ut en masse gode tekster, blitt kjent med nye og flinke mennesker, startet et nytt kurs i formidling på UiO, og fått anerkjennelse for vårt arbeid fra høyeste hold ved min alma mater. Formidlingen ved UiO har en fremtid, og vi håper at UiO nå vil satse så ettertrykkelig på formidling i undervisningen at landets øvrige utdanningsinstitusjoner ikke ser annet valg enn å slå følge.
Joakim P. Berg er redaktør i Argument, universitetsbyråkrat og språkutdannet.
