Tekst: Sverre Ellingsen | Illustrasjon: Erlend Peder Kvam
Endelig kom ferien. Du setter deg ned i flysetet og kjenner skuldrene senke seg. Du er i all hovedsak glad for å komme deg om bord på flyet, og kan knapt vente med å kjenne varme og sol ta godt imot deg ved destinasjonen. Samtidig er det en liten stemme i hodet som minner deg på CO2-utslippene reisen til turkist hav og et fremmed språk, medfører. Idet du kikker på klokken og nesten ubevisst begynner å regne på når du flyet lander på Gran Canaria, i Barcelona eller kanskje i Roma, spraker det over høyttaleren: «Beklager, det blir noen minutter ekstra venting for å lade flybatteriene». Skuldrene dine senkes ytterligere idet du kommer på at eksos fra fly er noe som hører fortiden til. Vel, dette scenarioet ligger trolig en del år frem i tid.
Langt fra droner til fly
De fleste av oss er blitt vant til å se elbiler rulle i gatene. Selv om det kan ta noe tid, er det ikke utenkelig at el-fly også blir hverdagslig på reiser til både nært og fjernt. Men hvorfor hører vi så lite om batteridrevne passasjerfly, når elbiler allerede er så godt integrert i hverdagen? Elektrisk drevne droner og småfly er allerede på markedet. Veien derfra opp til større passasjerfly som kan krysse flere landegrenser, er likevel dessverre stor. Den største utfordringen handler først og fremst om vekt. Jo større fly, jo verre. Det befinner seg enorme mengder energi i fossilt brennstoff, målt i drivstoff pr. kilo, som er nokså tilgjengelig, sammenlignet med det vi makter å presse ut av et batteri med samme vekt. I en elbil holder dessuten jordens masse bilen oppe, og energien går i hovedsak til å drive hjulene rundt. I et fly skal man i tillegg til å produsere fremdrift, også løfte et stort passasjerfly i luften, noe som krever enormt med energi.
Selv om det spares inn vekt på materialer og alternative utforminger for gjerrig energibruk, er gapet frem til energitettheten i fossilt brennstoff enormt. Når flyet i tillegg skal evne å fly over lang tid, er det nødt til å skje enorme fremskritt innenfor batteriteknologi før slike passasjerfly blir en realitet. SAS og Airbus har imidlertid nylig inngått et forskningssamarbeid for å finne mer ut av dette, og andre jobber også med å løse problemet.
Hybridfly mer sannsynlig
Selv om vi trolig må se flere tiår fram i tid før flere av disse utfordringene nærmer seg en løsning, er små passasjerfly med en håndfull mennesker trolig ikke mange år unna. Mest sannsynlig vil vi derfor se hybridversjoner, som med biler, drevet av både fossilt brennstoff og batteriteknologi. Sjefen for Avinors klimaprogram, Mosvold Larsen, har uttalt at han tror de første el-flyene i norsk rutetrafikk vil være på plass innen 2025. Foreløpig er det likevel snakk om begrensede distanser og et fåtall antall passasjerer. Det handler i første omgang om å smøre seg med tålmodighet og finne alternative reiseruter, om en vil reise klimavennlig til sydlige strøk.
