Tekst: Malene Langvik Hansen og Ingvild Garmo Nilsson
Foto: Ida Gøytil
En forbedret og delvis ferjefri E39 kan korte ned reisetiden fra Kristiansand til Trondheim til halvparten av det den var før prosjektet startet. Distriktene knyttes tettere opp mot byen og pendleravstanden fra mindre steder blir kortere. Vestlandet bidrar med eksportinntekter fra fiske og olje, og i fremtiden vil en kortere avstand for transport av sjømat være spesielt viktig. De positive effektene er mange, men det har også vært mye motstand mot deler av veiprosjektet. Et problem som tas opp er at mange av de nye veiene er planlagt å gå over myrer. For de fleste av oss er det lett å overse myren, i alle fall før man eventuelt tråkker i en. Den metalliske, råtne lukten og det brune vannet er ikke nødvendigvis noe vi forbinder med noe positivt.
Myren som vann- og gasslager
Myren er likevel en naturtype som vi har stort behov for: Den tar opp og lagrer CO2 fra lufta. Drivhusgassen metan, som har 25 ganger så stor oppvarmingseffekt i atmosfæren som CO2 , blir også produsert og lagret i myren. Som en punktert ballong vil disse gassene som myren har lagret, slippes ut når den graves opp og dreneres. Noen av myrene som det er planlagt å bygge vei over, er omtrent ni meter dype. Siden myren vokser med knappe én millimeter i året, vil det si at de er over 45 000 år gamle. Dette er ikke en stor vekst om du sammenligner vekstraten med for eksempel granskog, som vokser flere titalls meter på knapt hundre år. Vi kan ikke si at myren er en fornybar ressurs for samfunnet – den er sårbar.
Det er et paradoks at det blir gitt offentlig støtte til å både ødelegge og gjenopprette myr på én og samme tid
Myren har også den unike egenskapen at den er et lagringssted for vann. Som følge av klimaendringene antar forskere at vi vil få mer ekstremvær, og da også ekstremt mye nedbør. Du har kanskje erfart det selv: tunge regndager i bysentrum hvor det finnes endeløst med sølepytter. Asfalt og stein er ikke spesielt gode materialer til å lagre vann, og jo færre steder vannet kan lagres, desto mer utsatt blir vi for flom. Men myren er ikke bare et stort karbonlager og en naturlig flomsikrer. Den er også tilholdssted for mange arter.
Livet i myren
I motsetning til mennesker flest, som helst går rundt myren på tur, bruker fuglene myren som hekkeplass. Det er et fint sted for fugler å legge eggene sine, siden de får være i fred i de bløteste partiene. Har du hørt om fuglen myrrikse før? Eller kanskje hørt den synge? Vel, om du ikke har vært vitne til denne fuglen kan det være du ikke får muligheten til det heller. Myrriksen regnes nemlig som rødlistet, det vil si at det er en sterkt truet art. Årsaken til rødlistingen er nettopp utbygging av våtmark og lukking av bekker. En myrbeboer du helt sikkert kjenner til, er myggen; men visste du at myggen også pollinerer? Myggen er ikke bare en irriterende plage for oss mennesker, men bidrar til pollinering når den setter seg på blomster på leting etter mat. Én av disse blomstene er myggblom, en liten orkidé som vokser på myrene. Som myrriksen er også myggblom rødlistet, og utbygging og grøfting av myr er de viktigste årsakene. Mindre myr betyr færre oppholdssteder for fugler, insekter og planter. Mister vi mange arter samtidig, kan dette få store konsekvenser. Artene er nemlig gjensidig avhengig av hverandre gjennom sine roller som byttedyr, rovdyr og pollinatorer. Et for stort tap av biologisk mangfold kan gi kollaps av økosystemet, der flere arter dør ut over kort tid. I siste instans vil dette også gi utfordringer for oss mennesker. Vi trenger dyrene og plantene for å for eksempel få rent drikkevann, pollinering av jordbruksplanter og nedbrytning av dødt materiale.
Rekonstruering og nedbygging på samme tid
Så uvurderlig er myrene for oss at staten bruker millioner av kroner for å rekonstruere dem. Denne restaureringen gjøres for å forberede naturen og oss for klimaendringer, unngå klimagassutslipp og bedre den økologiske tilstanden i Norge. Likevel er ikke en restaurert myr det samme som en uberørt myr. En myr trenger mange hundre år for å kunne komme tilbake til sin storhetstid. Det er et paradoks at det blir gitt offentlig støtte til å både ødelegge og gjenopprette myr på en og samme tid. Lenge har det vært et problem at myrområder har blitt omgjort til jordbruk, men i fjor sommer ble det vedtatt en forskrift mot akkurat dette. Likevel er det fortsatt lov til å ødelegge myrer for å så bygge veier og boliger.
Naturtyper er ikke evigvarende. Litt etter litt bygges de ned til ting som tilsynelatende er viktigere for oss mennesker. Flere veier kan gi bedre samferdsel og mer eksport. Livet blir enklere i distriktene når reiseveien til butikker og byer forkortes.
Myrens verdi kan ikke tallfestes på samme måte som økte eksportinntekter, men bør likevel anses som betydningsfull. Ikke bare for å minimere klimagassutslipp eller andre konsekvenser av at myren blir borte, men også for å ta vare på natur som er essensiell for våre økosystem, og verdifull i seg selv. Så neste gang du møter på en myr ute i skogen, håper jeg du setter pris på det brune vannet som pipler inn i skoene, og tenker over at denne myren er en naturtype ikke bare fuglen, insektene eller plantene trenger, men også du.
