Skrevet av Håvard Kjellsen Bjerke
Forestill deg en huleboer. Du tenker kanskje på en blanding av apen Julius og et menneske. En stor, hårete, gryntende person med klubbe og et leopardskinn slengt over skulderen. Hva tenker du så hvis jeg sier neandertaler? Forestiller du deg noe lignende? Et menneske med store buskete øyenbryn, pukkelrygg, en potetnese? Hadde du trodd meg dersom jeg påsto at disse ape-menneskene hadde kultur? Eller at neandertalerne har mer til felles med moderne mennesker enn vi liker å tro?
Hva er egentlig en neandertaler?
Neandertalerne kan tenkes på som våre søsken. De er også mennesker, men de er en annen menneskeart. Homo sapiens og neandertalerne har en felles forfader for omtrent 500 000 år siden. Det betyr at vi og neandertalerne har mange fellestrekk som vi har arvet fra denne felles forfaderen. Artene har for eksempel en nokså lik størrelse på hodeskallen. Ettersom tiden gikk, har forskjellene mellom artene økt. Neandertalerne hadde blant annet en mer kompakt kropp og en større nese enn det moderne mennesker har i dag. Den større nesen hjalp med å varme opp luften før den kom inn i kroppen. Kombinert med en tettere kropp hjalp dette neandertalerne å holde varmen i Europa og Asias kaldere klima. Neandertalerne var nemlig spredt utover Europa og Asia lenge før Homo sapiens noen gang tok våre første steg ut av Afrika.
En kompleks livsstil
I tillegg til jakt og kompliserte sosiale liv, finner vi også bevis for praktiske og kunstneriske tendenser hos neandertalerne
Ny forskning fra det tyske Johannes Gutenberg Universitet viser faktisk at neandertalerne ikke bare var “dumme apemennesker”. Forskerne undersøkte 125 000 år gamle bein fra den utdødde skogelefanten. På beina fant de merker etter skraping og kutting fra ulike verktøy. Dette ga forskerne gode bevis for at neandertalerne har klart å koordinere jakt på enorme byttedyr, i tillegg til at de klarte å utforme verktøy.
Størrelsen på skogelefanten kan fortelle oss mye om neandertalernes sosiale liv. Skogelefanten er en enorm, utdødd elefant-art som levde i Europa for over 50 000 år siden. Disse dyrene var enorme beist, nesten dobbelt så store som dagens afrikanske elefanter. Du kan tenke deg hvor mye mat som kommer fra å ha jaktet på en vanlig elefant, for ikke å snakke om to. Forskerne har nemlig beregnet mengden kjøtt neandertalerne fikk fra en enkel skogelefant. Hvis du oversetter dette til familieribber blir det over 8000 porsjoner. Dette kunne brødfø inntil 100 neandertalere i en hel måned.
Tidligere trodde forskere at neandertalere samlet seg i grupper på inntil 25 personer, men 8000 porsjoner ribbe hadde nok blitt en noe overveldende julemiddag. Så hvordan klarte de å spise all den maten? Uten kjøleskap ville elefant-ribbene gått ut på dato temmelig fort. Det er altså begrenset hvor lenge de kunne spist restemat, og det er dermed mer sannsynlig at neandertalerne heller samlet seg i større grupper for et skikkelig festmåltid. Her kunne all maten deles, slik at ingen kalorier gikk til spille.
I tillegg til jakt og kompliserte sosiale liv, finner vi også bevis for praktiske og kunstneriske tendenser hos neandertalerne, slik som tau-fibre, enkle hulemalerier og beinutskjæringer. Så til tross for at neandertalerne aldri produserte noen Mona Lisa eller surrealistiske Picassoer, er det gode bevis for at neandertalerne kunne tenke abstrakt, kommunisere tanker og ideer, og samarbeide i større grupper.
Hvor ble de av?
Neandertalere og moderne mennesker deler en betydelig mengde DNA.
Neandertalere og moderne mennesker deler en betydelig mengde DNA. Når vi sammenligner neandertalernes gener med våre egne, ser vi at enhver person deler en til tre prosent av sine gener med neandertalerne. Det betyr at for 40 000 år siden har en Homo sapiens og en neandertaler fått barn. Vi Homo sapiens har dermed fått i oss gener som tidligere var unike for neandertalerne. Men alle mennesker deler ikke de samme en til tre prosentene med gener. Hvis vi legger sammen alle neandertaler-genene vi finner i Homo sapiens i dag, utgjør det hele 40 prosent av alle gener som var unike for neandertalerne. Det betyr at ikke bare noen få Homo sapiens og neandertalere fikk barn, men at det må ha skjedd på en større skala enn forskere tidligere har trodd.
Vi vet nå mer om hvem neandertalerne var og hvor de ble av. Mer og mer forskning tyder på at neandertalerne ikke var så dumme som de ofte fremstilles, ettersom de kunne tenke både kreativt og sosialt. Det viser seg også at neandertalerne faktisk var temmelig attraktive partnere; det moderne mennesket er tross alt en miks av Homo sapiens og neandertalere. De har dermed ikke blitt helt borte, men har heller smeltet sammen med Homo sapiens.
Forslag til videre lesning
- Sabine Gaudzinski-Windheuser et al. Hunting and processing of straight-tusked elephants 125.000 years ago: Implications for Neanderthal behavior. Science Advances 9, eadd8186 (2023) . DOI: 10.1126/sciadv.add8186
- Fu, Q., Hajdinjak, M., Moldovan, O. et al. An early modern human from Romania with a recent Neanderthal ancestor. Nature 524, 216–219 (2015). DOI: 10.1038/nature14558
- D. L. Hoffmann et al. U-Th dating of carbonate crusts reveals Neandertal origin of Iberian cave art. Science 359, 912-915 (2018). DOI: 10.1126/science.aap7778
Håvard Kjellsen Bjerke, født 2000, tar master i økologi og evolusjon ved Universitetet i Oslo.
