En tur-retur billett til Oslo, eller Syden som vi nå kaller det, koster 3000,- kroner. Jeg hadde betalt mer.
Skrevet av Hege Kristin Næsvold Pedersen
Jeg burde lagt meg, men jeg vil ikke. Solen har snudd og jeg bryr meg ikke. Man kan ikke bry seg om det man ikke ser eller ikke kjenner til. En tur-retur billett til Oslo, eller Syden som vi nå kaller det, koster 3000 kroner. Jeg hadde betalt mer.
Mørket i dypet drar deg mot kanten. Du kan ikke springe fra det. Ingen kan springe fra mørket når man bor i Tromsø.
Det er som å gå over en høy bru. En bru uten rekkverk. Den som roper at du må kaste deg utfor kanten.
Det er som å gå over en høy bru. En bru uten rekkverk. Den som roper at du må kaste deg utfor kanten. Du har ikke lyst til å gjøre det, men du føler på deg at det vil skje – det er nødt til å skje.
Fargen grå er blitt en del av deg – som regnet. Noe tungt og jagende som pisker deg i ansiktet. Svikefullt lavtrykk som holder deg nede – stjeler den siste energien du har. Forløser deg fra illusjonen om varme dager i Telegrafbukta og kalde utepils på Skarven. Frigjør deg fra maset om den perfekte bikinikroppen og en gyllenbrun farge.
Vi burde være takknemlige. Glade og frigjorte. Vi kan sove i mørklagte og svale rom. Vi skal ikke svette. Vi skal ikke bli solbrente eller få dvask svømmehud. Vi skal ikke dø. Vi skal leve evig – preservert i rå kulde og alkohol.
Boblejakke i juni er ikke et nederlag, men et bevis på vår standhaftige og nordnorske fandenivoldskhet. Snart snur solen igjen og mørketiden kommer. Jeg gleder meg. Flybillettene er billigere i mørketiden.
Jeg burde lagt meg, men jeg vil ikke. Solen har snudd, og jeg er opptatt med preservering.
Hege Kristin Næsvold Pedersen, født 1974, tar master i engelsk litteratur ved Universitetet i Tromsø.
