8. mars feires den internasjonale Kvinnedagen. I år feirer Norge i tillegg 100 år med stemmerett for hele befolkningen. I siste utgave av Argument spør Anne Fougner Helseth seg hvorfor denne feiringen har såpass høy østrogentetthet.
Men Tornerose sov ikke i hundre år
Av Anne Fougner Helseth
Arrangementene i anledning Stemmerettsjubileet er både mange og mangslungne, men én klar tendens er å spore: kjønn på arrangører, deltagere og publikum. En uhøytidelig gjennomgang av avisene tilsier høy østrogentetthet, til og med blant brorparten av journalistene som vier sin arbeidstid til temaet (jamfør denne teksten). Unnskyld, søsterparten. I det norske språk kan man stadig finne spor av at mannen tradisjonelt har vært normen. Brorparten. Nordmannen. Fremdeles kan det tidvis virke som om kvinnen er unntaket. Kvinnelig sjef, presiseres det. Og når kvinnen forblir unntaket, er det ikke rart feiringa av stemmerett for kvinner blir en nisjefeiring. Selv om Tornerose og hennes medsøstre slettes ikke har ligget på latsiden de siste hundre årene, er hekken mellom kjønnene fortsatt i bildet.
Hugget i stein?
Hekk eller ei, jubileet skal feires over hele landet, med Hundreårsmarkeringen 8. mars og Stemmerettsuka til sommeren som høydepunkter. Som likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen bemerket før jul; dette må jo bli året da ingen setter spørsmålstegn ved poenget med å markere kvinnedagen. Så sannelig. Uavhengig av hundreårsjubileer finnes det nok av grunner til å markere 8. mars. Det er bare å registrere antall kvinner i toppstillinger i Norge for å se at det er for tidlig å ta av de røde strømpene. Og retter man blikket utover må strømpene sågar heises kraftig opp. I de arabiske landene ser det ikke pent ut for kvinnerettighetene etter de seneste års omveltninger. I Saudi-Arabia, der kvinner ikke har stemmerett, skal stormufti Abdul Aziz Aal al-Sheikh ha uttalt at ideen om kvinnedeltagelse i kongerikets øverste råd, samt likestilling mellom menn og kvinner, er noe islams fiender har kokt i hop med sikte på å ødelegge troen. Det ser ut til å være lett, både for islamistiske fundamentalister og islamkritikere, å hevde at slike holdninger er hugget i stein i islam og ikke kan gås vekk fra. Men i Saudi-Arabia erklærte kong Abdullah i forfjor at kvinnene skal få stemme og stille ved valget i 2015.
Fort framover
Også kristendommen har blitt brukt til å legitimere mye kvinnefiendtlighet gjennom tidene. Allikevel har det gått framover her i det, inntil nylig, statskirkelige Norge. Og det nokså fort og fra et nokså arkaisk utgangspunkt, slik Hege Ulstein påpekte i Dagsavisen ved inngangen til Stemmerettsåret. Hun hadde kikket på en kontrakt for kvinnelige lærere fra 1923. Ti år etter at norske kvinner fikk stemmerett, måtte kvinnelige lærere blant annet forplikte seg til å avstå fra: å gifte seg, ha samkvem med menn, være ute om kvelden, forlate byen, drikke, røyke, sminke seg, bruke sterke farger eller mindre enn to underskjørt, og oppholde seg i isbutikken i sentrum (!). «Det kan minne om Saudi-Arabia, men det er altså Norge for 90 år siden. Kontrakten minner oss om at selv det mest håpløse, kanskje særlig det mest håpløse, lar seg forandre», skriver Ulstein.
Det er altså håp, både borte og hjemme. Men da må Tornerose og vi andre holde oss våkne litt til. Og mennene må bli med på festen.
Et knippe kvinnekalas-, nei unnskyld, stemmekalas-arrangementer:
[list type=»arrow»] [li]Boklansering: Boken «Ja, vi elsker likestilling – Norsk likestillingshistorie fra 1814-2013» lanseres på Litteraturhuset i Bergen 10. juni. Paneldebatt om utfordringer for dagens likestilling i Norge, med bl.a. Audun Lysbakken, Helga Hernes og Siv Jensen.[/li]
[li]Pippikonferanse: Konferansen «Jenter og makt» setter litterære jenter på dagsorden, med Camilla Collett og Pippi Langstrømpe som eksempler. 7.-8. mars, Pilestredet 48. [/li]
[li] Modig samtale: Monologen Camilla Collett spilles i Slottskapellet i Oslo med påfølgende guidet tur i Camilla Colletts fotspor og panelsamtalen «MODIGE STEMMER – Fra de stummes leir til rosabloggere». Samtalen finner sted i Universitetsgaten 20.[/li]
[li]Byvandring: En annerledes byvandring som tar for seg viktige skikkelser og hendelser i den norske historien om kvinners rettigheter. Møter med damer som Camilla Collett, Gina Krog, Ibsens Nora og Kroghs Albertine. 18. og 19. juni, med start fra Slottsplassen.[/li]
[li] Folkemuseumsbesøk: Jubileumsutstillingen «Finstemte kvinnfolk» på Norsk folkemuseum tar for seg samfunnsmessige og politiske endringer fra 1814 til i dag, med året 1913 som omdreiningspunkt, og gir innblikk i kvinners hverdagsliv. Offisiell åpning 7. mars. [/li]
[/list]Les mer på stemmerettsjubileet.no
