Derfor lagde noen en egen film om justissektoren som fokuserte på hva Regjeringen mener er viktig for å sikre vår trygghet. På denne måten forsøkte Norges justisminister Anders Anundsen (FrP) å få frem budskapet på deres egen måte, ikke med de vinklingene som blant annet NRK ønsker å kjøre.
Tankestrømninger eller ideologi?
Det er nok mer en tankestrømning enn noe definerbart, Sier John Færseth, forfatter av boken Konspiranorge. Det er tankene om at Arbeiderpartiet (AP) trekker i skjulte tråder i det norske samfunnet og at innflytelsen og ensrettingen av landet som AP skal stå bak, skjer via NRK. Disse tankestrømningene har lange røtter i norsk historie. Først fra etterkrigstiden da AP hadde større innflytelse på mange områder enn i dag, og derfra tilbake til mellomkrigstiden. Dernest fra høyreopposisjonen i Norge spesielt med
Det er typisk at folk som tror på en konspirasjonsteori ofte er tilbøyelig til å tro på andre, sier Færseth til nettstedet Vepsen.no. Han trekker frem et eksempel hvor en sentral vaksinemotstander også har stått frem som holocaustfornekter. I følge Færseth kan dette forklares med at folk som allerede tror myndigheter og medier lyver for dem, gjerne tror at det lyves om mer i samfunnet. Og kanskje er dette en måte å måle konspirasjonsnivået i ARK teorien på? Det skorter nemlig ikke på mistro til NRK og AP.
Man kan vel uansett trygt si at FrP er mediekritiske.
Sovjeterane kjem!
AP ble stiftet i 1887 som et demokratisk parti. Kort etter første verdenskrig og den russiske revolusjonen tar AP imidlertid kontakt med bolsjevikene og blir medlem av Komintern (se faktaboks). Store deler av partiet går gjennom en kraftig radikalisering. Men bare fire år etter bryter de med Komintern og blir igjen et demokratisk sosialistparti.
Samtidig er det en del mennesker som ikke tror på AP når de sier de har brutt med kommunismen. De bare skjuler seg bak en demokratisk fasade, mener mange. Målene til AP er å ta makten ved et demokratisk valg, for deretter å gjennomføre en revolusjon i Norge på samme måte som i Russland. Utover 30-tallet blir det imidlertid færre og færre so mener dette. Det går for å være noe mange på borgerlig side mener, til å bli en ide for de få fanatiske. En av disse som fortsatt å hevde at AP planla revolusjon er Vidkun Quisling, forteller Færseth, og legger til at dette ble brukt som propaganda av NS under okkupasjonen. Tanken levde videre i enkelte kretser også etter krigen. At Arbeiderpartiet har satt seg suverent over lover og regler er en tanke som går igjen i en ganske stor undergrunn av nordmenn. Om man setter seg til å lese avisenes kommentarfelter skal man ikke lete lenge før man finner beskyldninger om at Arbeiderpartiet – eller «APE-partiet», for å bruke et populært kallenavn – oversvømmer Norge med muslimske innvandrere, har ødelagt Norge innenfra siden før krigen og sørger for at avvikende stemmer ikke kommer til orde. Går jeg inn på dette feltet blir det fort mye tekst, men dersom du er interessert kan du ta en titt på fritanke.no og lese selv om «Det totalitære Arbeiderpartiet»
Forsk på dem der de er!
Hvorvidt AP faktisk opererer på denne måten er tvilsomt, men det er i hvert fall ikke tvil om at tankegodset i ARK-teorien fortsatt lever videre hos enkelte.
Blant påstandene Færseth nevner er at «AP har fått folk inn i nøkkelroller i hele samfunnet», «AP er mindre demokratisk enn de later som», «Ap bruker innflytelsen de har i NRK og samfunnet for å ensrette samfunnet – for i tur å sikre sin makt», «AP vil stilne den blå opposisjonen», «Norge er et AP diktatur, befolkningen blindes via NRK». Det er vanskelig å si sikkert om dette er forestillinger som har levd videre fra mellomkrigstiden eller ikke, det må eventuelt forskes på, sier Færseth.
Atter en gang er det sosiale medier som får skylden for å være samlingspunkt for de konspiratoriske.
Så er spørsmålet hvordan og om vi kan forske på disse teoriene. Påstander i forskningsøyemed skal være falsifiserbare – det kan vanskelig sies om konspirasjonsteorier. De er på mange måter ufeilbarlige og veldig logiske. En av disse logiske feilslutningene er «post hoc, ergo propter hoc». Det er antakelsen at fordi B kommer etter A i tid, så er B også forårsaket av A. Enklere sagt; etter regn kommer sol. Det er ganske lett å motbevise. Karl Popper legger vekt på å avsløre usannheter fremfor å oppdage sannheter. Dette tilsier at jo flere falsifikasjonsforsøk en hypotese har overlevd, dess sterkere står den. Men hvordan kan man falsifisere noe som ikke lar seg falsifisere? Det er nettopp dette som er konpirasjonsteorienes uvitenskapelige natur, mens falsifiserbarhet blir vitenskapelighetens kjennemerke og måten den avviker fra det uvitenskapelige. Det er ikke mulig å motbevise konklusjonene som kommer ut av disse teoriene. Da må man se på mekanismene bak sammenhengene og undersøke hvordan det egentlig er, fremfor hvordan man -tror- at det er.
Venstremakten
Venstresiden står rfortsatt ganske sterke i norsk politikk. Mens det er FrP som sitter i regjeringsposisjon sammen med Høyre får vi fortsatt høre at det er AP som trekker i trådene – ikke bare fra konspirasjonsteoretikere på nettet, men fra ett av de mektigste departementene som mener de må balansere NRK med sin egen informasjon, helt uten kritisk vinkling.
Nå har riktignok justisministerens påstander blitt i stor grad tilbakevist. I Aftenposten har Thomas Olsen, Steinar Dyrnes og Øystein Aldridge gått gjennom de konkrete sakene som justisministeren fremhever i filmen sin og vist at det er fremstilt feil. Samtidig bekrefter dette tilsynelatende noe av budskapet i filmen – at ARK og den venstrevridde pressen er umulig å ha med å gjøre.
Uorganisert, men sosialt
Argumentasjonen for ARK har funnet god grobunn på nettet. Atter en gang er det sosiale medier som får skylden for å være samlingspunkt for de konspiratoriske. Det ser ut til å ha vært FrPs Carl I. Hagen som først brukte uttrykket ARK på 80-tallet, og det lever fortsatt i beste velgående, ikke minst i kommentarfelter og på facebook, kan Færseth fortelle.
Han understreker at disse menneskene – som det er fristende å kalle skjulte Carl I. Hagen sympatisører, selv om Færseth ikke ønsker å gi Hagen skylden, ikke utgjør noe organisert miljø. -Utover noen facebookgrupper er det ingen organisasjon som motarbeider det de anser som APs skjulte innflytelse. De er nok allikevel en betydelig mengde mennesker, sier Færseth.
Den som leter skal finne
Det finnes tusenvis av mennesker som mener at Norge er et skinndemokrati, og at det finnes et kameraderinettverk på venstresiden med senter i AP slik at Norge er en slags sosialistisk mafiastat. Mange mener også det foregår en ensretting av Norge. Det kan virke som om mange i denne «motkulturen» mener det er AP som trekker i trådene uansett hvem som sitter i regjering. Dette er noe Færseth sier og skriver mer om det på fritanke.no
Det er typisk at folk som tror på en konspirasjonsteori ofte er tilbøyelig til å tro på andre.
Dagbladet melder at medieforsker Hans G. Bastiansen fant et brev fra NRK-kjendis Per Øyvind Heradstveit i en eske i Arbeiderbevegelsens Arkiv merket «valget 1965». På brevpapir med NRKs logo bekreftet Heradstveit at han var villig til å ta betalte oppdrag for AP. I brevet til partikontorets medarbeider Per Bratland kommer det tydelig frem hvilke politiske sympatier han hadde: «Jeg håper inderlig at DNA kan føre en perfekt valgkamp, og jeg skulle være glad om jeg kunne bidra til dette. Dette valget må vi vinne!».
Er det rart man blir skeptisk? Dagbladet graver og spør: «Hadde Carl I. Hagen et poeng når han en periode konsekvent omtaler NRK som ARK?», og får svar fra Bastiansen at: «Det kan ikke sammenlignes med perioden jeg har forsket på. Carl I. Hagen har vel holdt seg til perioden fra slutten av 80-tallet og utover.» Noen lignende skandaler i ettertid er ikke meg bekjent, men hva så? De opererer jo i det skjulte! Hvordan kan vi vite hva som er sant?
Spekulasjoner
Fremskrittspartiets Ungdoms tidligere leder, Ove Vanebo spør i tidsskriftet Minerva: «Forstår journalister Fremskrittspartiet?» og forklarer at FrP selv har påpekt at siden ingen journalister stemmer FrP kan det være skadelig fordi journalisters preferanser vil påvirke medievinklingen. Faktisk ville partiet ikke engang vært representert i parlamentet dersom journalistene hadde bestemt sammensetningen av Stortinget. Man kan vel uansett trygt si at FrP er mediekritiske.
Det spekuleres altså en del fra diverse høyrefløyer i norsk politikk, så da er det på sin plass å spekulere på hvorfor mange på høyresiden gjør det. Spesielt i lys av denne spekulasjonen.
Nicolai Roness er statsviter og hobbyjournalist for den frie presse.
