Tekst: Anahita Mahvashian | Foto: Wikipedia
Zoroastrismen har antageligvis påvirket menneskets tankegang mer enn noen annen religion, skriver den britiske religionsforskeren Mary Boyce i boken Zoroastrians. Zoroastrismen regnes som verdens første monoteistiske religion, det vil si én religion med én Gud. Men det finnes i Vesten mange misoppfatninger om zoroastere.
Ilden skaper lys i mørket
Religionen ble grunnlagt av profeten Zoroaster i det gamle perserriket for omtrent 3500 år f. Kr. Det finnes mange misoppfatninger om zoroastere i Vesten, blant annet at de bare tilber ild. Zoroastere tror på én Gud – Ahura Mazda, som skaperen av universet; ilden er det som representerer Guds lys. Gud viste sannheten gjennom profeten Zoroaster – for i ham eksisterte ikke mørket.
Zoroastere legger lite vekt på faste bønnetider, istedenfor fokuseres det mer på den sentrale etikken: gode ord, gode tanker og gode gjerninger. Praktiserende kan velge å be etter egne ønsker, men selve tilbedelsen skal rettes mot solen, ild eller andre kilder som representerer Ahura Mazdas gudommelige lys og energi. Det rene står sterkt i zoroastrismens ritualer der sinn, kropp og miljø holdes rent i søken etter å bekjempe Angra Mainyu – også kjent som Satan i moderne vestlig kultur. Zoroastere feirer derimot Suri-festivalen: lysets festival – en renselsesprosess hvor flammene fra ilden er ment til å fjerne problemer, sykdommer og ondskap, men returnere varme, lykke og energi. Skikken er en innledning til Nowruz-festivalen: en markering av vårens ankomst. Nowruz-høytidens praktiseringer og ritualer ligner påsketradisjonen i kristendommen. Nowruz-festivalen varer i knappe to uker, og uttrykker optimisme, håp og glede for det kommende året.
Gud og Nietzsche
I motsetning til andre religioner, og kanskje særlig kristendommen, der menneskene oftest blir ansett som en del av Guds bilde eller Guds utvalgte, er menneskene i zoroastrismen Guds hjelpere. Anerkjente vestlige forfattere som Friedrich Nietzsche benyttet seg godt av den persiske profeten i sitt filosofiske verk Slik talte Zarathustra. Verket ble publisert i 1883, og omhandler den fiktive reisen og læren til Zarathustra – den persiske profeten antikkens grekere kalte for Zoroaster. Nietzsche velger å portrettere en annerledes profet, og snur om på den tradisjonelle morallæren: Han fokuserer på hva Zarathustra betyr for ham. Selv om Nietzsche har publisert om forskjellige temaer, forblir fortellingen om Übermensch – som betyr «overmenneske», evig gjentakelse og viljen til å ta makt» den sentrale. Zoroasternes frie vilje og aktive deltakelse i verdens frelse settes her i kontrast med de kristnes tillit til Guds vilje. Dermed omtaler Nietzsche kristne verdier og kristelig moral som et hinder for overmennesket. Slik talte Zarathustra regnes for å være et litterært mesterverk, som åpnet døren til en fascinerende, men kontroversiell tankeverden.
Behovet for polarisering
I likhet med kristendommen står dualismen og kampen mellom det gode og onde sterkt i zoroastrismen. Zoroasters fødested og tidligere liv er ukjent, men han ble trolig født i en kultur der polyteisme, hedonisme og dyreofring var vanlig. Som følge av dette mottok Zoroaster en åpenbaring i 30-års alderen, og gjorde opprør mot presteskapet som undertrykte menneskene i samfunnet.
Disse visjonene forandret profeten radikalt, og han spredte sitt budskap over hele Midtøsten. Han ble den første profeten som forbød flerguderi og rituelle dyreofringer. Polariseringen av de utallige gudene fra den polyteistiske religionen til bare å tilbe én Gud var en banebrytende ide, da dette konseptet ble en mektig pådriver til å forhøye menneskehetens eksistensielle betydning. Selv om Zoroaster fokuserte på én Gud, fortsatte noen guder fra den tidligere polyteistiske religionen sitt virke blant perserne; gudinnen for fruktbarhet, visdom og hav kaltes for Anahita, og naturguden Mithra styrket solens betydning.
Fra Zoroaster til Jesus
Engler er blitt noen av de mest fengslende figurene i de store verdensreligionene. De symboliserer guddommelighet, makt og mysterier. I dokumentaren Mysteries of the Bible: Biblical Angels, i regi av Roberta Grossmann, forklares det at ideen om mennesker med vinger kan være inspirert av persernes profet Zoroaster, etter at jødene ble frigjort fra slaveriet i Babylon og ført til perserriket. Zoroaster var den første som belærte om individuell fordømmelse, himmel og helvete, kroppens gjenfødelse, dommedag og foreneligheten mellom kropp og sjel. Alt ble skrevet ned i zoroasternes hellige skrifter – boken Avesta. «Videre ble læren en del av troen i både jødedommen og kristendommen, men det er i zoroastrismen man finner den hele sammenhengen», forklarer Boyce i bøkene sine. Zoroastrismen hadde sin storhetsperiode frem til år 650 e. Kr, og mistet tilhørere etter islams inntog på 700 tallet e. Kr. I 2006 fremla avisen The New York Times at religionen bare har noen fåtall tilhengere igjen i landene Iran, USA og Canada. Men selv om zoroasterne er blitt færre, lever ideene deres videre i kristendommen og i vestlig filosofi.
Anahita Mahvashian studerer statsvitenskap og menneskerettigheter, og er lidenskapelig opptatt av menneskerettighetene.
