Tekst: Kristoffer Solberg | Illustrasjon: Thomas Karlsen
Enkle forklaringer på fenomenene, såkalte «Catch all» begreper har sin verdi, særlig i debattform. Det er derimot lite nyttig å benytte seg av slike dersom man faktisk skal forstå fenomenene man forsøker å sette ord på. Av den grunn kan det være fint å ta en forsøksvis gjennomgang av begrepene, både i historisk og nåværende kontekst.
Mangefasettert
I den omfattende boken Jødehat går Trond Berg Eriksen, Håkon Harket og Einhart Lorenz gjennom antisemittisme slik den har manifestert seg i Europa i ulike epoker og regioner. Forfat- terne understreker gjennomgående at jødehat, eller antisemittisme, ikke er en konkret størrelse eller ett fiksert narrativ. Allikevel kan det være nyttig å understreke at man ved antisemittisme snakker om følgende variabler: vold, forfølgelse, diskriminering, stereotyper, fremstillinger og imaginære forestillinger om gruppen.
I noen tilfeller kan det være enkelt å avgjøre hvorvidt hatkriminalitet eller antisemittiske holdninger finner sted. Tagging av en svastika på en synagoge, eller brevtrusler mot medlemmer av et jødisk trossamfunn er enkle å påvise som antisemittisk motivert. Det er heller ikke vanskelig kalle holocaust revisjonister eller mennesker som forfekter Zion den Vises protokoller som antisemitter. Det hele blir vanskeligere dersom man begynner å snakke om andre temaer som staten Israels framferd i lys av Holocaust, eller noe så enkelt som en stoner-kompis som tror på konspirasjoner om Illuminati. Det er ikke nødvendigvis slik at noen av disse er antisemittisk motivert, men det kan være viktig å huske at de fleste moderne konspirasjonsteorier kan knyttes til slikt tankegods.
En enkel lesning av jødenes historie i Europa sier følgende; Kristne europeere likte ikke jøder, noen ganger massakrerte de jøder eller drev dem ut, gjerne med en pest eller noen barnekidnap- pinger som unnskyldning. Samtidig var det slik at jødene utførte funksjoner som, før renes- sansen, ikke kristne kunne. Pengevirksomhet, lån og handel var noe jødiske miljøer hadde både lov til og sterke tradisjoner med å utføre. Opp igjennom europeisk historiske har det vært en del samhandling, men også regelrette utryddelser eller tvungen ghettofisering av europeiske jøder. Ordet Ghetto kommer originalt fra den originale jødiske ghettoen i Venezia. Dette er selvfølgelig ikke representativt for en 2000 år lang historie. Begrepet antisemittisme etter 1945 er det derimot noe mer komplisert å forholde seg til, noe vi skal komme tilbake til.
Islam
Religionen Islam er den tredje i rekken av de store monoteistiske religionene. Lillebror kom kanskje sist, men han vokste raskt. På bare 50 år var det islamske kalifatet blitt et imperium. Noen forskere, som Bernard Lewis, mener den islamske verden havnet i opposisjon til den kristne og europeiske, hvor begge frelserreligionene av nødvendighet måtte avfeie den andre som barbarisk. En slik tolkning gir selvfølgelig bismak med tanke på retorikk som florerer i høyreekstreme miljøer. Tanken om en sivilisatorisk kamp mellom kristenheten og den muslimske verden har bare ført vold og elendighet med seg i nyere tid.
Å ta et skritt tilbake kan derimot være en nyttig øvelse. Rundt 1000-årsskiftet eksisterte det en kamp mellom kristenheten og Islam. Korstogene, i all sin forferdelighet, var også uttrykk for en reell kamp mot noen som utfordret det monopolet på religiøs makt kristendommen tidligere hadde hatt. I en krigssituasjon vil propaganda alltid være et viktig virkemiddel, og det var det også i middelalderen, noe en kan se i kirkemalerier og kunst fra denne tiden. Muslimer ble fremstilt som hensynsløse, mørke, farlige karakterer. Noen forskere ser middelalderens fremstillinger i direkte sammenheng med amerikansk popkultur som tv-serien Homeland etter angrepene 11. september 2001. Europeiske kunstnere i middelalderen holdt seg ikke bare til muslimer, Jøder fikk gjerne samme behandling i kunsten, noe som er interessant gitt at de aldri utøvde en reel trussel.
Islamofobi
Islamofobi er et ferskere begrep enn antisemittisme. En av de mest kjente definisjonene som foreligger kommer fra amerikanske tankesmien Runneymade Trust, ifølge den innbefatter islamofobi følgende: «Ubegrunnet fiendtlighet mot Islam. Konsekvensene av denne fiendtlig- heten ved diskriminering mot Muslimske individer og samfunn. Utestengelsen av Muslimer fra politiske og sosiale arenaer». I tillegg kan det være rimelig å trekke frem ubegrunnete forestillinger mot muslimer eller individer fra Midtøsten basert på religion eller etnisitet, samt konspiratoriske forestillinger. Dette er elementer av fremmedfrykten mot Islam, Muslimer og individer man anser som kulturelt betinget fra hovedsakelig Muslimske områder, som på mange måter ligner forestillinger man finner om jødens natur i antisemittismen.
Ettersom begrepet islamofobi er nyere enn antisemittisme hersker det også ulike oppfatninger av hva begrepet innebærer. Er det kun et begrep som befatter seg med en religiøs gruppe, eller omfatter det også andre elementer? Man kan tenke seg at mennesker fra midtøsten, som ikke er muslimer, opplever diskriminering og tilrop som er direkte knyttet til negative holdninger til Islam. Her overlapper nok islamofobi med andre rasistiske holdninger. En muslim fra Indonesia vil kunne ha en annen opplevelse av diskriminering enn en kristen Syrer.
Sion den vises Eurabia
Konspirasjonsteorier er ett aspekt ved antisemittisme og islamofobi som begynner å få slående likheter. Som nevnt har antisemittisme, nå og historisk sett, vært tett knyttet opp mot konspirasjonsteorier. Det være seg teorier om jødenes bankkontroll eller bortføring av barn. De siste 30 årene har det vokst frem en flora av konspirasjoner som omhandler musli- mers ønske om å få verdensherredømme. Den mest kjente av disse teorien om Eurabia, hvor muslimer forsøker å overta Europa gjennom migrasjon og fødselsrater med det mål å skape et kalifat. Anders Behring Breivik er tilhenger
av denne teorien, men den lever også et liv i mindre ekstreme varianter hvor det blandes med generell fremmefrykt og innvandringsskepsis. Teorien om Eurabia er til forveksling lik konspirasjonsteorien om Sion den vises Protokoller, en forfalskning fra slutten av 1800-tallet som gir seg ut for å skissere jødenes planer om verdensher- redømme. Også denne teorien finnes i lettere, nærmest popkulturelle former ala 11. september 2001 konspirasjoner. Det er få som er tilhengere av de mest ekstreme variantene av disse konspirasjonsteoriene. Allikevel burde man ta på seg den jobben å påpeke grunnlaget for de tankegods noen mennesker uvitende lener seg på.
En og samme sak?
Er islamofobi og antisemittisme to sider av samme sak? Noen vil kanskje trekke den konklusjonen. Det er ikke nødvendigvis en fruktbar holdning. For å kunne motarbeide slike feno- mener, og analysere de, behøver man kunnskap om de egenartede delene ved dem. Det er selv- følgelig elementer av overlapp, noe som er svært interessant, men det kan hemme dypere forståelse av fenomenene dersom man bare kaster de i samme bås. Til det er de historiske og kontekstuelle faktaene for ulike.
Vokt dine ord
Kritikk av Islam eller Israel skal og bør være en selvsagt del av ordskiftet. Ingen tjener på at kritiske stemmer blir stemplet som rasister, antisemitter eller islamofober. Med det sagt har vi alle en felles oppgave med å opplyse debatten gjennom å være etterrettelige, ærlige og konfronterende der det er nødvendig. Neste gang et familiemedlem sier at muslimer tar over bør det være din jobb å påpeke hvilke tankegods hen leker med. Neste gang en venn sier noe om illuminati eller banksystemer burde du også si ifra.
Tematikk, faglitteratur og inspirasjon til denne teksten skylder i aller største grad en takk til Idèhistoriker Christine Amadou og hennes arbeid med faget «Fremmedfryktens Idèhistorie» ved IFIKK på UiO.
