Tekst: Veronica Danielsen |Illustrasjon: NAROM
Belysningen i klasserommet er dempet. En Skype-samtale med den internasjonale romstasjonen strømmes oppe på tavla. En astronaut kledd i klassisk, blå kjeledress kikker tilbake på en gjeng uerfarne 14-åringer. Merkelig nok er det de som skal hjelpe ham med å utføre et romoppdrag. Astronautkollega Alexandra er ute på romvandring. Hun må reparere en satellitt. Hvis den ikke fikses i tide, vil de dyrebare instrumentene om bord bli ødelagt. En kraftig solstorm nærmer seg. Den kan gjøre ende på både instrumentene og Alexandra. Kan den også inspirere naturfagelevene?
Lærer gjennom simulering
Elevene gjennomfører «Andøya Mission Control: Oppdrag Solstorm», et undervisningsopplegg som simulerer et romoppdrag fra klasserommet. I løpet av oppdraget lærer elevene om flere temaer innen naturfag, matematikk og engelsk. I tillegg trener de på sosiale ferdigheter som kommunikasjon og samarbeid. Elevene sitter sammen i fire grupper. De noterer, taster og stirrer inn i en dataskjerm. På skjermen følger den ene gruppa med på Alexandras puls, pust og oksygenmengde. En annen gruppe ser på strålingsnivåer og hvor stor strålingsdose hun har fått i seg. Hvis noe virker urovekkende, må dette straks fortelles til gruppe 3: Kommunikasjonsgruppa. Denne gruppa har fått i oppgave å kommunisere direkte med Alexandra. Gruppe 4 forsøker også å kommunisere, men med den ødelagte satellitten. Den må få beskjed om å gå i sikkerhetsmodus, som vil få satellitten til å snu seg med skjoldene vendt mot solstormen. Bare slik kan instrumentene om bord i satellitten overleve solas vrede.
Norsk senter for romrelatert opplæring (NAROM) er skaperne av «Oppdrag Solstorm». De bruker flere smarte triks for å motivere tenåringene. Et av dem er nettopp at elevene får jobbe i grupper. Gruppearbeid kan bidra til økt interesse og mer positive holdninger til et tema. Det fører igjen til at elevene jobber hardere og lærer mer. Du blir vel også mer motivert av å jobbe med noe du er interessert i?
«You have to breathe slower», sier en av guttene i klassen inn i mikrofonen med tydelig norsk aksent. «Received, I will try to relax», svarer Alexandra. Hvis hun stresser for mye, vil hun bruke opp oksygenet før oppdraget er fullført. Det er ikke bare Alexandra som stresser. Elevene virker ikke særlig avslappet der de følger med på PC-skjermer, regner, noterer og løper mellom pultene for å holde hverandre oppdatert. Ingen kikker ut av vinduet eller tar opp mobilen. Det er her det skjer. Elever blir gjerne ekstra moti- vert når noe er nytt og annerledes. Dette kalles «novelty-effekten». Har du for eksempel kjøpt nytt og kult treningsutstyr, blitt kjempegira og trent masse i en kort periode? Ligger utstyret nå stuet bort på et loft? I så fall har også du opplevd «novelty-effekten». Dersom vi skal oppnå denne effekten i klasserommet, må lærerne variere undervisningen ofte.
For realistisk?
«Er det ekte?» spør en av elevene. En annen ser bekymret ut. «De kan da ikke gi oss elever så mye ansvar!» Å la elever jobbe med realistiske problemstillinger er enda et triks for å motivere dem. Hvis elevene skulle hjelpe en rosa giraff med å hoppe mellom planeter på hoppestokk, ville vi nok ikke sett den samme effekten. En av gruppene lurer på om det skyhøye strålingsnivåene gjør at de må avbryte oppdraget. Plutselig jubles det fra den andre siden av klasserommet. Der har de etablert kontakt med satellitten og satt den i sikkerhetsmodus. Nå gjelder det bare å få Alexandra trygt tilbake til romstasjonen. «Mission completed. Go back to the space station.» Ingen svarer. Elevene holder pusten.
Den blåkledde astronauten forklarer at signalet kan ha blitt forstyrret av all strålingen. Minuttene går. Så smiler den blåkledde og forteller at Alexandra har kommet trygt inn i romstasjonen. Applausen braker løs idet klokka ringer ut til storefri. Oppdraget var vellykket, både det simulerte og oppdraget med å engasjere ungdommene i naturfagstimen. Takket være gruppearbeid, «novelty-effekten» og en realistisk problemstilling har de forhåpentligvis blitt litt klokere enn før og ikke minst hatt det veldig gøy.
