Tekstene du snart skal lese i naturvitenskapsseksjonen hadde aldri vært der hvis ikke det var for Anders Solli Sals entusiastiske arbeid. En drøy uke før dette nummeret gikk i trykken, 11. august, gikk vår naturvitenskapsredaktør bort.
Da Anders tok over vervet som naturvitenskapsredaktør ved nyttår, var vi aldri i tvil om at han var en erfaren og uredd skribent. Han viste oss raskt at han var en dyktig redaktør som lyttet oppriktig til skribentene og kom med velfunderte tilbakemeldinger. Til en nølende skribent utenfor komfortsonen skrev han «humaniora skal vel ikke ha monopol på poesi», og oppmuntret skribenten til å kjøre på med teksten.Anders’ tverrfaglige bakgrunn som både filosof og fysiker preget hans ambisjoner for redaksjonens videre arbeid. Ikke overraskende ønsket han flere vitenskapsfilosofiske tekster, og han inspirerte oss til å skrive modig og utenfor den rene faktabaserte populærvitenskapen.
Vi hadde vårt siste redaksjonsmøte kort tid før Anders døde. Over pizza og øl hadde vi lange, engasjerende samtaler og la planer for sosiale og redaksjonelle møter i fremtiden. Det er sårt å tenke på at noen vi skulle jobbe og bli kjent med videre så brått er borte.
Våre varmeste tanker går til hans aller nærmeste.
Naturvitenskapsredaksjonen
11. august døde Anders Solli Sal. Vi mistet vår naturvitenskapsredaktør, men samfunnet mistet en skarp debattant, og en tenker av de sjeldne.
I 2010 var jeg i gang med et masterstudie i evolusjonsbiologi, og hadde akkurat begynt å skrive i Argument. Jeg var på forelesning på masteremnet i evolusjonsbiologi, hvor professoren snakket om allelfrekvenser, kvantitative beregninger av evolusjonær endring, og matematiske beskrivelser av tilpasninger og naturlig seleksjon. Der satt det plutselig et ukjent fjes med oppvakt blikk og bustete hår.
Jeg husker godt de mange påfølgende lunsjsamtalene om de virkelig store linjene: Hvordan vi vet det vi vet, hvor utrolig fascinerende evolusjonsteori er, og om en gud kunne finnes eller ei. På den tiden studerte Sal filosofi, og jeg husker hvor imponert jeg var over en som fulgte sine interesser og sitt sinns spørsmål såpass at han meldte seg opp i mastergradsemner i helt fremmede fagfelt. Han ville virkelig forstå det han lurte på, og forstå det helt ned til grunnen selv.
I dette nummeret republiserer vi en artikkel fra tiden da jeg ble kjent med Sal, om de temaene vi diskuterte, og som fremviser en filosof hvis verk om Darwins teori han satte stor pris på. Selv om den ansamlingen av energi som var Sal er vekk, er tankene hans her fremdeles, og vi vil fortsette å arbeide for å videreføre dem.
Marit M. Simonsen
Styreleder
Tidligere naturvitenskapsredaktør
Les minneord fra Akesel Braanen Sterri, Ingeborg Senneseth og Argumentredaksjonen.
