Tekst: Sigmund Berg | Illustrasjon: Kristian Santos Utrimark
I debatter i dag er det sjeldent man ikke hører noen si «det grønne skiftet», «bioøkonomi» eller at «vi skal leve av kunnskap etter oljen». Det virker som om alle har lyst til å være så miljøvennlig som mulig. Allikevel er det nær sagt ingen som innser at vi har et forbud mot et miljøtiltak som vil kunne hjelpe betydelig, og som har potensiale til å skape nye næringer og mange nye arbeidsplasser i Norge. Dette miljøtiltaket jeg prater om er genmodifiserte organismer, GMO. Til og med de fleste miljøorganisasjoner er imot genmodifisering! Ironien er til å ta og føle på: GMO kan potensielt hjelpe u-land ut av fattigdom og sult, ved å gi oss planter som tåler tørke bedre eller planter som lager egne sprøytemidler. Dette vil kunne gi mer mat og større avlinger.
Vitenskapelig konsensus om GMO
Det er vitenskapelig konsensus om at GMO er trygt, og at det kan bidra til å gjøre verden et bedre sted. EUs komité for mattrygghet, EFSA, har kommet med en lang rapport som understreker at GMO er trygt, og det samme har American Association for the Advancement of Science, som er verdens største vitenskapelige samfunn. Vår egen Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) og Mattilsynet har sagt det samme. Allikevel tviler mange på at GMO er trygt, på tross av at den vitenskapelige konsensusen om at GMO er trygt er enda sterkere enn konsensusen på klimaforandringene. Dette gjelder også, om ikke særlig, miljøorganisasjoner, som blant annet Greenpeace, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom.
Hva er CRISPR?
For noen år siden var det noen amerikanske forskere som innså at en komponent i en kjøttetende bakteries immunforsvar hadde potensiale til å redigere DNA. De greide å isolere dette enzymet, kalt Cas9, og dermed var århundrets største oppdagelse et faktum. CRISPR/Cas9 (der CRISPR er systemet og cas9 er enzymet) er en metode som er billig og enkel å bruke. Dermed har den nærmest revolusjonert genmodifisering, og gitt molekylærbiologi-feltet en boost. CRISPR/Cas9 kan brukes til å redigere DNA, både ved å fjerne gener, sette inn gener, men også til å slå av og på gener som allerede er tilstede i en organisme eller endre småting inne i gener. Noe av poenget med CRISPR er også at det kan føre til mutasjoner som kan skje naturlig, og man kan flytte gener innad i samme art. Når man bruker CRISPR til å oppnå sistnevnte, har Sverige valgt å ikke definere produktet som GMO.
Enkelt å sikkerhetssjekke CRISRP
Det kom nylig ut en vitenskapelig artikkel som viste at CRISPR noen ganger endrer på ting i DNA der det egentlig ikke skal. Det ble mye oppstyr, og mange som var mot GMO trykket denne artikkelen til sitt bryst. Så viste det seg at artikkelen hadde mange metodiske feil og ble derfor sterkt kritisert av fagpersoner (den som har fulgt klimadebatten, nikker gjenkjennende). Det er enda viktigere å notere seg at dette er en problemstilling som er irrelevant for bruk av CRISPR til genmodifisering. Dette er fordi det er blitt så billig å lese DNA-koden de siste årene at det er vanlig å lese alt DNA i en organisme som har blitt modifisert. Dermed kan man sjekke om modifiseringen har gått som planlagt og hindre at det blir satt ut organismer med utilsiktede endringer.
Genmodifisering har enormt potensiale
Man genmodifiserte også før CRISPR. Det har blitt laget planter, noe som allerede har ført til mindre bruk av sprøytemidler. I tillegg er de sprøytemidlene som blir brukt, ofte tryggere enn de som ble brukt før. Mange nettsider mener GMO er farlig fordi de blir sprøytet med Monsantos Roundup. Dette på tross av at GMO og sprøytemidler generelt er helt uavhengig av hverandre. Den aktive ingrediensen i Roundup, Glyfosat, er omtrent like farlig som alkohol. Genmodifisering kan brukes til blant annet å endre planter slik at de blir bedre til å utnytte vann, hvilket vil innebære at de dermed trenger mindre vann for å overleve. Det har også blitt laget blant annet epler som mangler et enzym, slik at eplene ikke blir brune (Arctic Apples). Dermed ser de finere ut lenger, og folk kaster færre epler.
Patent på liv?
Mange påpeker også at det er svært umoralsk å ta patent på liv, ettersom genmodifiserte korn er patentert. Det mange tydeligvis ikke har fått med seg, er at dette ikke gjelder kun GMO. Misforstå meg ikke, jeg ser enkelt at det er etiske utfordringer med å ta patent på liv, samtidig som jeg ser at firmaer som investerer i utvikling av produkter også ønsker å ha monopol på sine egne produkter i noen år etter at de er kommet på markedet. Poenget mitt er at patenter på liv ikke er et argument mot GMO, men heller mot matproduksjons-industrien som helhet. Samtidig har det blitt utviklet GMO’er ved blant annet universiteter, og disse GMO’ene er patentert med åpne patenter, slik at alle kan bruke dem – helt gratis! Allikevel blir ikke disse tatt i bruk i Norge, fordi vi har et for strengt lovverk.
Et kjent prosjekt: Golden Rice
Genmodifisering kan også gjøre mat mer næringsrik. Golden Rice er et pågående prosjekt som går ut på å lage ris som inneholder beta-karoten, som kroppen vår bruker for å danne A-vitamin. I verden er det estimert at 190 millioner barn og 19 millioner gravide kvinner mangler vitamin A. Hvert år blir så mange som 500 000 blinde som følge av A-vitaminunderskudd. Der underernæring er et problem, kan Golden Rice også redde hvert tredje barn som dør før skolealder. Den største nåværende utfordringen for Golden Rice er faktisk staters rigide regulering av GMO.
GMO – ikke bare planter
Mange tenker på GMO som en problemstilling som kun omfatter planter, men man kan også genmodifisere dyr. Verdens første GM-laks ble solgt nå i august. Dette er en laks som når voksen størrelse mer enn dobbelt så fort som vanlig laks. Dette innebærer at man får produsert mer fisk i de samme anleggene. Dette bidrar til å kutte drastisk i klimagass-utslipp, og man bruker mindre mat per fisk, som dermed kan brukes til å fôre andre dyr eller mennesker. I Bergen har havforskningsinstituttet funnet genet som gjør laks kjønnsmodne. Hvis man slår ut dette genet, vil ikke laksen kunne formere seg. I oppdrettsnæringen er det et problem at oppdrettslaks rømmer og påvirker villaks-populasjonen. Dette kan man altså unngå ved å bruke CRISPR til å slå ut dette genet.
Fremtiden for GMO
Genmodifisering er et tiltak som trengs for at vi skal greie å få ned utslipp av klimagasser og en økende befolkning på jordkloden vår. Vi vil ikke greie å overkomme utfordringene fremtiden kaster på oss, hvis vi ikke tar i bruk alle verktøyene i verktøykassen.
Hovedproblemet til GMO her i Norge er det strenge lovverket, som ikke har blitt endret siden det ble laget. Siden den gang har GMO-verktøykassen blitt langt mer attraktiv, også for næringer vi satser tungt på – som for eksempel laksen som ikke blir kjønnsmoden. Dette er teknologi vi i dag anser som fullt oppnåelig, med litt mer forskning og utvikling. Derfor er det dumt å ha døren stengt for genmodifisering, slik at Norge ikke kan være med å utvikle og bruke fremtidens GMOer. Vi er allerede på jakt etter en industri til å erstatte oljen. La bioteknologi få komme til!
Sigmund Berg (Twitter: @freud_fjell) ville egentlig bli musiker, men innså at han trengte mer celler og gener i livet sitt så nå holder han på med en mastergrad i molekylærbiologi.
