Tekst: Anja Vranic | Illustrasjon: Erlend Peder Kvam
I en artikkel i Civita om klassebegrepet i Norden skriver idéhistoriker Mathilde Fasting at vi har flere begrep med ordet «folk», blant annet «folkedanning» og «folkelighet», som er nærmest umulig å oversette til andre språk. Dette er språklige konsepter som er unike for skandinaviske land og viser at vi lenge har sett på oss selv som et fellesskap. En av grunnene til dette kan være en følelse av at vi står i samme båt: Sett fra et globalt perspektiv er Norge et svært likestilt samfunn med tanke på inntekt, utviklingsmuligheter og velferd. Vi har små inntektsforskjeller. Folk flest tilhører middelklassen. Vi har et offentlig utdanningssystem, slik at alle har mulighet til sosial mobilitet. Vi har et velferdssystem som ligger på verdenstoppen og skal gjelde for alle; et sikkerhetsnett som skal fange opp de svakeste. Men i det siste er det noe som har endret seg, og jeg må innrømme at jeg er bekymret.
Stadig økende forskjeller
«En nasjon bør ikke dømmes etter hvordan den behandler sine høyeste borgere, men sine laveste», sa Nelson Mandela. Fra et slikt perspektiv må det sies at Norge gjør det ganske godt. Politikere fra andre land bruker ofte Norge som et eksempel på et ideelt velferdssystem. Et godt eksempel på dette er Bernie Sanders som ønsker å implementere et helsesystem i USA basert på den norske modellen. Dette vitner om at vi i Norge er opptatt av å gi alle den samme grunnleggende tilgangen til en rekke velferdsgoder, noe jeg mener vi bør være stolte av, og verne om. Og her kommer vi tilbake til min bekymring: for tiden kan det se ut som det sosiale fellesskapet er under press fra mange kanter.
Stadig flere europeiske land opplever økende forskjeller. Vi ser større inntektsforskjeller mellom de rike og de fattige. De rike bor i visse nabolag, de fattige i andre. Barna går ikke lenger på de samme skolene, både som konsekvens av geografisk ulikt bosted, men også fordi mange med bedre råd sender barna til private skoler. Konsekvensen kan bli at barn med ulik bakgrunn ikke lenger leker sammen og ikke deltar på de samme aktivitetene. Større ulikhet kan føre til mindre tillit. Se bare opptøyene i Frankrike: «De gule vestene» mener at den styrende klassen lar nedre middelklasse og de fattige ta en uforholdsmessig stor andel av kostnadene ved for eksempel klimakampen, samtidig som overklassen nyter godt av goder de lavere klassene ikke har tilgang til. Ulikhet kan føre til at vi går fra å se på hverandre som «en av oss» til «en av de andre».
I Norge har vi vært skjermet fra denne tendensen lenge, men nå ser vi gradvis flere tegn til slik deling også her til lands. Eksperter som økonomiprofessor Kalle Moene og SSB-forsker Rolf Aaberge oppgir innvandring, stadig økende inntektsforskjeller, billig arbeidskraft fra utlandet og automatisering av flere arbeidsoppgaver, som hovedårsakene til denne utviklingen. Den store «flyktningskrisen» har satt press på velferdsstatene i Europa, og som konsekvens har høyrepopulistiske bevegelser økt i popularitet. Tendensen er kanskje særlig synlig i nabolandet vårt Sverige, med fremveksten av Sverige Demokratene, men også i Norge kan man se hvordan FrP har gått stadig lengre i sin innvandringskritiske retorikk – og fått god oppslutning på grunn av det. Tall fra SSB viser at de økonomiske forskjellene i Norge har økt med hele 19 prosent de siste 30 årene. Og utviklingen har eskalert. De siste 10 årene har forskjellene mellom de 10 prosent rikeste og de 10 prosent fattigste økt hvert eneste år. Noe må gjøres for å bevare den norske folkeligheten.
Et moderne klassebegrep
Med stadig økende økonomiske og sosiale forskjeller kan man lure på om Norge er på vei tilbake til det tradisjonelle klassesamfunnet. Som ellers i Europa startet fremveksten av velferdsstaten i Norge på 1800-tallet. På denne tiden var ytelsene til folket minimale. Fra 1875 til 1940 var Norge å regne for et typisk klassesamfunn: inntektsforskjellene var store og økonomisk ulikhet var tydelig. Andre verdenskrig forandret på dette. Krig har nemlig den effekten at den ofte bidrar til å jevne ut forskjeller. Det var også etter andre verdenskrig det ble fart på velferdsstaten, universelle rettigheter og ytelser til alle.
Norge har likevel aldri vært et klasseløst samfunn. Klasse blir ofte sett på som avgjørende for folks politiske holdninger og partitilhørighet. Slik har det også vært i Norge. De to første partiene som ble opprettet i Norge var Venstre og Høyre, og disse ble dannet på slutten av 1800-tallet. Hovedskillelinjen dreide seg om hvor aktiv de mente staten skulle være i å utjevne sosiale forskjeller. Velgermassen på venstresiden var arbeiderklassen, og borgerskapet på høyresiden. De siste tiårene ser vi derimot en ny tendens, der venstrepartier får velgere med høy utdanning. Tidligere var det de lavt utdannede med lave inntekter som stemte på venstresiden, men i dag er det utdanningselitene som utgjør den største gruppen. Og selv om den økonomiske eliten fortsatt utgjør den største tyngden på høyresiden, er den ikke like dominerende som tidligere. Det er flere lavt utdannede med lave inntekter som har gått over til høyresiden i politikken. Også nye konstellasjoner, som styrtrike bloggere uten utdannelse, krever en redefinering av klassebegrepet. Vi er derfor ikke på vei tilbake til det tradisjonelle klassesystemet basert på arbeiderklassen på venstresiden og borgerskapet på høyresiden. Mathilde Fasting mener at vi ser på klasse på feil måte når vi snakker om klasser i dag, og at det kreves en bredere forståelse av hva klassebegrepet innebærer for at det i det hele tatt skal være relevant. Kanskje vi må først få en bredere forståelse av hva det moderne klassebegrepet innebærer for å bedre kunne motarbeide de økende økonomiske og sosiale forskjellene.
Hva kan vi gjøre?
Bedre tiltak er nødvendige for at de som befinner seg i nedre sjikt av inntektsskalaen skal kunne få samme muligheter som de som befinner seg i middelklassen. Når det gjelder hvordan utviklingstendensen kan snus om på, mener ulikhetsforsker Johannes Hjellbrekke at det er nødvendig med et bedre skole- og utdanningssystem som forutsetter at alle har lik mulighet til å lykkes, og ikke bare de som har høyt utdannende foreldre, slik han mener systemet er lagt opp til nå. NHO-økonom Øystein Dørum mener at det viktigste er å skape nye jobber, fordi det største skillet er mellom de som har jobb og de som ikke har jobb. SSB-økonom Rolf Aaberge på sin side, mener at det er nødvendig å sikre like muligheter for barn og unge helt fra starten, at prinsippet om at skatt skal betales etter evne må holdes fast ved, og at det må kreves skatt av formue og innføres arveavgift.
De rikeste i Norge eier mer enn før og de fattigste har for lite. Barn fra familier som lever på trygd har et mye dårligere utgangspunkt enn andre barn. Skillet har da allerede begynt. Å leve i fattigdom i Norge burde være helt uaktuelt. Norge er for rikt til det. Det holder ikke at alle har de samme mulighetene i teorien, når de ikke blir realisert i praksis. En større grad av resultatlikhet må etterstrebes.
Jeg er rett og slett frustrert. Bekymret for hva som kommer til å skje med de som har minst, og sint på regjeringen og de som har mest. Selv er jeg et typisk eksempel på det «nye» ytre venstre av høyt utdannede velgere. Jeg har en enorm tro på fellesskapet, og mener politikerne må ta i bruk flere virkemidler for å skape sterkere samhold og høyere tillitt. Jeg ønsker oss tilbake til den sterke middelklassen for flere tiår siden, men en tredje verdenskrig burde ikke være løsningen. Så for å besvare spørsmålet «hva kan vi gjøre?» mer konkret: Om ikke politikerne evner å gjøre mer, syns jeg vi trenger en moderne Robin Hood. En som kan ta fra de rike og gi til de fattige. Jeg melder meg frivillig. Grønt kler jeg uansett.
Kilder:
https://www.civita.no/2018/09/01/er-klassebegrepet-relevant-i-norden
https://www.nhh.no/nhh-bulletin/artikkelarkiv/2018/juni/fellesskapet-er-under-press-i-norge/
https://www.dagsavisen.no/innenriks/derfor-oker-ulikheten-1.1009784
https://forskning.no/2016/09/et-samfunn-av-gratispassasjerer/produsert-og-finansiert-av/norges-handelshoyskole
https://snl.no/velferdsstat
https://snl.no/klasse
https://snl.no/sosial_kapital
https://www.dagsavisen.no/innenriks/de-aller-rikeste-drar-ifra-1.1009781
