Tekst: Gina Amy Bondi Knowles
Hvert eneste menneske på jorda var til å begynne med en liten celle, som nylig hadde smeltet sammen av to ulike celler: Eggcellen fra kvinnen og sædcellen fra mannen. Hos menn er produksjonen av sædceller, og mekanismen for å få dem ut, forutsigbar – den holder seg relativt lik fra dag til dag, hele livet igjennom. Attpåtil er det meste av deres reproduksjonssystem synlig for det blotte øye: Det er utenpå kroppen.
Hos kvinner, derimot, er den synlige delen av reproduksjonssystemet hovedsakelig til for nytelse og beskyttelse. Resten – som er nødvendig for å gjennomføre samleie, produksjon og transport av eggceller og bæring av barn og fødsel – befinner seg gjemt inne i kroppen, i nederste del av magen. Her finner man blant annet livmor, eggledere og eggstokker. Man kan tenke på systemet litt som et elghode sett forfra: Hodet er livmoren, snuten vender ned mot skjeden og geviret representeres av én eggleder på hver side av hodet. På tuppen av hver av egglederne ligger en eggstokk. Livmoren er hul, og det er her fosteret kan vokse og utvikle seg. Livmorveggen, som omgir hulrommet, består av tre lag: et ytre glatt lag, et midtre muskellag og til slutt det innerste laget, som består av en slimhinne.
I motsetning til det uforanderlige mannlige reproduksjonssystemet, endrer denne slimhinnen seg aktivt gjennom hver eneste måned hos en fruktbar kvinne. Forandringene skyldes svingninger i fire forskjellige hormoner. Disse hormonene er nødvendige for at et egg skal kunne modnes og etter hvert komme seg til livmoren, og for prosessene som iverksettes dersom egget ikke blir befruktet.
Dette er historien om hva som skjer i løpet av én måned i kroppen til en ung dame.
Når alt gir mening
Du har hatt vondt i magen og nettopp klikka på katten din. Du går på do. Det er blod i trusa. Så gir alt plutselig mening. Dette er i realiteten første dagen i din menstruasjonssyklus.
Menstruasjonssyklusen hos kvinner varer i snitt rundt 28 dager, og kan deretter deles inn i ulike faser. De ulike fasene er et resultat av samspillet mellom mengdene av de nevnte fire hormonene i blodet ditt: FSH (follikkelstimulerende hormon), LH (luteiniserende hormon), østrogen og progesteron. For ordens skyld, kan vi videre dele disse inn i to kategorier: FSH og LH kan kalles eggløsningshormoner, mens østrogen og progesteron kan kalles forberedelseshormoner.
Mengden av disse fire hormonene i blodet skyter til værs, krasjer og påvirker både hverandre og prosessene rundt seg – litt som aksjemarkedet, bare med en noe større forutsigbarhet. Slik er disse hormonene med på å danne rammeverket for et helt nytt liv.
Dominoeffekt
I starten av syklusen er mengden av eggløsningshormonene i blodet relativt lav, men høy nok til å stimulere det som heter follikkelmodning. Folliklene kan tenkes på som små reder i eggstokkene, som ruger på det som potensielt kan bli til et modent egg. Hver måned starter flere follikler en modningsprosess, men som regel er det bare ett heldig egg fra ett slikt rede som faktisk fullfører.
Eggmodningen stimulerer en gradvis økning av forberedelseshormonene, før økningen plutselig blir ekstrem – akkurat som en liten flamme som blir tilført tennvæske. Dette setter i gang en dominoeffekt, som til slutt fører til en eksplosjon av mengden av det ene eggløsningshormonet i blodet. Når mengden av dette hormonet er på sitt høyeste, defineres overgangen fra eggmodning til eggløsning. Det er her spenningen starter.
Eggstokkdramatikk
To uker har gått siden du klikka på katten din. En stikkende smerte i nederste del av magen oppstår plutselig. Du hadde jo nettopp mensen. Hva var det? Sikkert ingenting. Men inne i eggstokken har det brast. Follikkelen som holdt det ene heldige egget, har revet seg løs fra der det en gang satt så godt, og med dette sluppet egget fri. Den løsrevede follikkelen stimulerer høy produksjon av forberedelseshormonene, og mengden av dem i blodet når en helt ny høyde – så høye mengder at de faktisk forhindrer eggløsningshormonene i å virke. En ny modning og eggløsningsprosess kan ikke prioriteres nå. Det må vente. Alt fokuset må være på det nylig frigjorte egget.
Det spente egget
Etter eggløsningen sklir det frie, men ensomme egget ned i egglederen, på vei mot livmoren. 24 timer er all tiden egget har til å bli befruktet. Er det noen her? Kommer det noen? Egget er spent. Hele dets liv har bygget opp til dette; det er nå eller aldri. Det er kanskje ensomt, men egget er heldigvis ikke helt alene. Forberedelseshormonene har siden starten av menstruasjonssyklusen stimulert slimhinnen i livmoren, området hvor egget nå befinner seg, til å vokse og gjøre seg klar til å ta imot et eventuelt befruktet egg.
Mengden av disse fire hormonene i blodet skyter til værs, krasjer og påvirker både hverandre og prosessene rundt seg – litt som aksjemarkedet.
Slimhinnen i livmoren er derfor sju til åtte ganger så tjukk som det den var i starten av syklusen. I tillegg skiller den nå ut en væske som kan livnære et befruktet egg, selv før befruktningen har funnet sted. Den er som verdens største fan, klar til å ta imot favorittartisten sin under en stagedive: dedikert som aldri før, men uten garanti for at det går riktig vei. Likevel heier den på egget.
Kollapsen og et nytt håp
Du sitter hjemme og leser til eksamen, kjæresten din studerer i en annen by. Egget venter. Ingen kommer. Det som skulle bli en vellykket hendelse på nivå med en stagedive, blir en eneste stor kollaps. Det befruktede egget som livmorslimhinnen var så klar for, viser seg å forbli et enslig, ubefruktet egg.
Mengden av forberedelseshormonene i blodet faller brått. Resultatet er at livmorslimhinnen kollapser og faller sammen. Den blir utstøtt. All forberedelse, til ingen nytte. Du klikker på katten din. Smerte og blod. Tilbake til start. Men eggløsningshormonene hindrer ikke lenger forberedelseshormonene: De kan endelig gjøre jobben sin! Prosessene for eggmodning og eggløsning settes i gang på ny. Kanskje går det denne gangen.
Når man endelig møter den rette
Det har gått et par uker, du har kjent det stikke litt i magen, kjæresten din kommer for å besøke deg. Dere kysser. Egget venter. Noen lyder. Det kommer noen! Egget møter på sin utvalgte. Den raskeste og flinkeste av sin sort. Eggcelle og sædcelle smelter sammen: Egget har blitt befruktet! Videre kan det befruktede egget skli ned og feste seg til den utrolig klare livmorslimhinnen. Et nytt liv er i full fremmarsj. Mengdene av forberedelseshormonene i blodet holdes høye, og forhindrer en ny eggmodningsprosess. Det trengs ikke for øyeblikket, for det beste som kunne skje har allerede skjedd. Med en gang babyen er født vil mengden av disse forberedelseshormonene nok en gang stupe og igangsette reproduksjonsmaskineriet på nytt.
Om forfatteren:
Gina Amy Bondi Knowles: (1998), master i genetikk og utviklingsbiologi, Universitetet i Oslo.
