tekst: Julie Marie Følstad
Ferskvann er essensielt for det meste av livet på jorda. Vi er avhengige av ferskvann for både helse, sanitærforhold, industri, jordbruk, transport og energiproduksjon. Til og med hele morgenrutinen vår hviler på skuldrene til ferskvannet: dusj, tannpuss, dobesøk og morgenkaffen. Doer er forskjellige, men vi kan regne med at det koster omtrent seks liter vann å gjøre det fornødne.
Tatt i betraktning at vårt anbefalte dagsinntak ligger på 2-2.5 liter vann, koster det ganske mye å gå på do. Hva så? Hele 71 prosent av jordas overflate er jo dekket av vann. Vi har masse vann! Men det meste er saltvann, som i stor grad er uegnet for oss. Saltvannet utgjør hele 97 prosent av alt vannet på kloden vår. Kun 3 prosent av alt vannet er ferskvann.
Vannet var her først
Alt vannet som er her nå var her også før vår eksistens. Vi vet med andre ord ikke hvordan vi lager mer vann. Ferskvann finnes i innsjøer, vassdrag, regn, isbreer og permanent snø. Majoriteten av ferskvannet på jorda er frosset i isbreer og på polene. Dermed er det kun 0,4 prosent av ferskvannet vi mennesker har direkte tilgang til. Med populasjonsøkning, urbanisering, globalisering og ikke minst klimaendringer har presset og etterspørselen etter ferskvann økt drastisk det siste århundret. Det er en menneskerett å ha tilgang til rent drikkevann, men likevel klarer vi ikke å fordele vannet slik at det blir nok til alle. Vannmangelen merkes allerede flere steder i verden, og den blir bare verre og verre.
«World War 3 will be fought over water»
Mennesker overlever ikke lenger enn 3-4 dager uten ferskvann. I 2018, etter flere år med tørke, stod Cape Town ved dørstokken til «Day Zero». Da gikk 3,6 millioner innbyggere nesten helt tom for vann! Ekstreme tiltak for vannbevaring og mye regn gjorde at de unngikk «Day Zero» – inntil videre. Land som i utgangspunktet er tørre, blir nå tørrere.
Dette merkes blant annet i Australia, som sliter med tørke i økende omfang. Her blir vannet ekstra dyrt i de stadig lengre tørkesesongene, og flere bønder ser seg nødt til å selge gårdene sine. Vannstress skaper splid i befolkningen. Dette ser vi blant annet i Syria, hvor vann nærmest har blitt et våpen. Vannet representerer makt. Får Al-Qaida kontroll over vannet, vinner de også makt over befolkningen. Dette viser vannets sanne verdi: Det er uvurderlig.
Kan avsalting være løsningen?
Avsalting skjer naturlig når solen varmer opp saltvann slik at vanndamp stiger i atmosfæren og kommer ned som regn. Denne prosessen kan også gjenskapes ved omvendt osmose. Hva er osmose? Jo, det er transport av vann gjennom en halvgjennomtrengelig hinne. Vann streber alltid etter å gå fra lav til høy konsentrasjon av oppløste stoffer. Slik kan det jevne ut konsentrasjonsforskjeller. Omvendt osmose bruker trykk til å tvinge vannmolekylene, som egentlig ønsker å bli med saltet, til å i stedet gå bort fra det. Slik får vi deilig ferskvann i den ene enden og ekstremt konsentrert saltvann i den andre. Dette saltvannet kalles også «brine». For hver liter ferskvann produsert ved osmose, dannes 1,5 liter brine. Biproduktet brine slippes ut i havet. Det er tyngre enn vanlig saltvann på grunn av sitt høye saltinnhold og synker derfor ned til havbunnen, hvor det kveler planter og dyr. Omvendt osmose er verken særlig energieffektivt eller miljøvennlig ennå, men det kan være en ridder i gylden rustning når intet annet alternativ eksisterer.
Dagens kaffe er morgendagens kaffe
Lar du krana renne litt for lenge når du tar oppvasken? «Waste water», eller på godt norsk avløpsvann, må snakkes mer om. Det høres nok lite fristende ut å drikke resirkulert avløpsvann. Men vann er jo egentlig bare to hydrogenmolekyler bundet sammen med et oksygenmolekyl. Om vi tar bort alt av bakterier, virus, hormoner og æsj fra avløpsvannet, sitter vi kun igjen med H2O – den kjemiske formelen for vann. Det finnes nemlig teknologi og infrastruktur som er utviklet til å rense avløpsvann slik at det kan brukes til både jordbruk, vanning av grøntområder og til og med i kaffen din! På den internasjonale romstasjonen ISS, har dagens kaffe vært morgendagens kaffe helt siden 2009. Det finnes med andre ord håp for fremtidens vannforsyning!
Julie Marie Følstad: (1998), masterstudent i Marinbiologi ved Universitetet i Oslo
