Tekst av David Ulgenes
Illustrert av Helena Ulgenes
Hvordan vet vi når en definisjon er korrekt? Det vil si, hvordan kan vi være sikre på at et ord eller et begrep betyr det definisjonen sier at det betyr? I denne teksten skal jeg hovedsakelig diskutere definisjoner innenfor språket, men til å begynne med kan det være nyttig å undersøke hvordan problemet løses innenfor matematikken. Her begynner vi nemlig med aksiomer. Aksiomer er grunnleggende påstander som antas å være sanne. Med aksiomene som grunnlag kan vi definere matematiske objekter. Ta for eksempel Euklid, antikkens største matematiker; han tok det for gitt at man alltid kan tegne en rett linje mellom to punkter. Dette kan virke helt opplagt, men ut fra dette aksiomet kan vi fint definere en trekant som linjene utspent mellom tre punkter. Selvsagt kunne vi ha valgt forskjellige aksiomer (slå gjerne opp ikke-euklidisk geometri dersom du er nysgjerrig), men da vil både teorien og definisjonene se annerledes ut.
Kanskje er geometrikunnskapen din litt rusten, så her er et annet eksempel: Hvis vi tar for gitt at det finnes naturlige tall (1, 2, 3, …), så kan vi definere partall som de naturlige tallene som kan deles på to (dvs. 2, 4, 6, …). Fordelen med å definere ting ut fra aksiomer er at vi unngår sirkulære definisjoner, altså definisjoner som bruker det vi skal definere som en del av forklaringen. Dersom vi bruker definisjonen at et partall er et heltall som er summen av to partall, sier dette oss egentlig ingenting.Vi vet jo ikke hva et partall er til å begynne med! Men en definisjon forankret i aksiomer er utvetydig; selv et romvesen vil vite nøyaktig hva en trekant er etter å ha lest Euklid. I matematikk bruker vi altså aksiomer for at definisjoner skal være veldefinerte. Men hva med språket?
Definisjoner i språket
For å finne et svar på dette spørsmålet kan vi begynne med å analysere definisjonene i en ordbok. Her støter vi umiddelbart på et problem, da alle ord defineres med andre ord. Dersom vi slår opp definisjonen av et ord, og så definisjonene av det ordet osv., kan vi etter hvert se et nettverk av ord, eller et definisjonstre. Ofte havner vi faktisk der vi startet, det vil si at ordet som skulle defineres dukker opp i en senere definisjon. Ord i en ordbok virker altså å være sirkulært definert.
For å gjøre poenget mitt mer tydelig kan vi se på et konkret eksempel. Jeg har nemlig
analysert noen engelske ord man finner i databasen WordNet (dessverre finnes ikke en tilsvarende database på norsk). Der kan vi slå opp ordet through (avsluttet), og da får vi having finished or arrived at completion. Slår vi deretter opp having, får vi have or possess, either in a concrete or an abstract sense. Så kan vi slå opp sense, og i denne definisjonen finner vi ordet awareness, og i definisjonen av awareness finner vi knowledge. Fortsetter vi på denne måten, kommer vi faktisk tilbake til through etter bare sju definisjoner (se bildet for hele definisjonstreet). Through viser seg altså å være fullstendig sirkulært definert, i hvert fall gitt definisjonene på WordNet.
Ordet argument er faktisk også sirkulært, men siden det er flere hundre ord i treet er det for stort for å få plass på denne siden. Derimot er ikke authentic sirkulært, så vidt jeg kan se. Likevel vet alle som snakker engelsk hva through og argument betyr, så språket kan ikke være fullt så sirkulært som man skulle tro etter denne analysen. Et naturlig spørsmål er derfor om det i stedet er mulig å utlede definisjonene til ord fra noen kjente, faste konsepter. Litt som et aksiom.
Natural Semantic Metalanguage
En av de første som tok slike spørsmål på alvor var matematikeren Gottfried Leibniz for 300 år siden. Senere ble tråden plukket opp av lingvisten Anna Wierzbicka på 1970-tallet. Hennes teori, kjent som Natural Semantic Metalanguage (NSM), har som utgangspunkt at alle verdens språk inneholder noen helt grunnleggende, universelle urkonsepter, kalt semantiske primitiver. Disse primitivene skal være så fundamentale at de ikke kan defineres ved andre konsepter. NSM-forskere mener å ha funnet cirka 60 slike primitiver, og har identifisert begreper som svarer til disse i flere enn 30 språk. Noen eksempler på norske primitiver er leve, dø, substantivene jeg, du, noen og verbene føle, se. Tanken er at vi i prinsippet kan klippe og lime sammen primitivene for å definere alle andre ord. I et forenklet eksempel kan vi definere helter som veldig gode mennesker; disse tre siste ordene er nemlig også primitiver, og dermed blir ikke definisjonen sirkulær. Primitivene fungerer altså litt som legoklosser eller atomer, ved at de kan settes sammen for å danne mer kompliserte definisjoner.
Slike definisjoner fanger ikke nødvendigvis opp alle nyanser i et ord, men NSM har ført til flere interessante anvendelser, og det at teorien fortsatt videreutvikles og skaper diskusjon også femti år senere kan tyde på at forskerne er inne på noe.
Anvendelser
En anvendelse av NSM er Minimal English. Dette er en språkmodell som bygger på forskningen til Wierzbicka, publisert i 2018 av lingvisten Cliff Goddard. Utgangspunktet for modellen er at det kan være svært vanskelig å oversette tekster til andre språk, fordi ikke alle ord kan oversettes entydig. På engelsk finnes for eksempel ordene procured og obtained, men slår vi opp disse ordene på DinOrdbok.no får vi i begge tilfellene ordet ervervet. Dessuten finnes det noen ord som ikke er universelle: enkelte språk har for eksempel ikke tilsvarende begreper for konseptet farge, eller ord som svarer til tristhet. Resultatet er at informasjon går tapt hver gang vi oversetter en tekst, som kan bli problematisk i dagens globaliserte samfunn. Tenk deg at FN skal vedta en resolusjon som gjør slaveri ulovlig. For at de 193 medlemslandene skal kunne bli enige, må jo alle forstå hva ordet slaveri faktisk betyr, samt være enige om hvorfor slaveri er galt. Men hvordan skal man sørge for at alle oppfatter resolusjonen likt?
Minimal English forsøker å løse dette problemet ved å begrense hele språket til primitiver, pluss et lite sett andre ord som umiddelbart kan defineres ved disse. Siden NSM-forskerne hevder at alle språk inneholder de samme primitivene, skal det i prinsippet være mulig å oversette fra et minimalt språk til et annet uten tap. Minimal English skal dessuten gjøre språket mindre anglosentrisk. Her er et eksempel på en etisk norm skrevet innenfor dette rammeverket: It is very bad if people think like this about some people: People of this kind are not like other people, they are below other people. Legg merke til det enkle vokabularet: Ideen med nettopp dette prinsippet er å førdømme diskriminering uten å bruke begreper som rasisme, nettopp fordi slike begreper kan være kulturelt ladede, uklare, eller vanskelig å oversette helt presist.
Ikke regn med språket
Innledningsvis spurte jeg hvordan vi vet når en definisjon er korrekt. Vi har sett at ordboksdefinisjoner ofte er sirkulære; ord forklares med ord som igjen forklares med ord, som tilsynelatende gjør det umulig å fastslå hva noe faktisk betyr. Selv om dette skaper hodebry for noen lingvister, er det for de fleste andre sjelden et praktisk problem, da betydningen av et ord i daglig tale er tydelig ut fra konteksten. I så fall stemmer en språklig definisjon dersom den matcher hvordan ordet egentlig fungerer i praksis.
NSM-forskere foreslår en annen mulig løsning. Her vet vi med sikkerhet hva et ord betyr dersom ordet har blitt utledet fra kjente primitiver. Hvis et ord kan analyseres som en kombinasjon av slike grunnklosser, blir det i prinsippet mulig å forklare betydningen uten å falle tilbake på sirkler. Metoden skal gjøre språket utvetydig, noe som kan tilrettelegge for tverrspråklig kommunikasjon. Likevel er NSM i dag en noe omstridt teori; forskerne har ennå ikke funnet en matematisk og presis forklaring på alle finurlighetene i språket.
Kanskje har det heller ikke så mye å si, på mange måter er det jo nettopp det uoversettbare og udefinerbare ved et enkelt språk som gjør det rikt. Selv om det finnes utallige oversettelser av Homer, foretrekker mange i dag å lese tekstene på gammelgresk, og jeg tror det blir en stund før noen forsøker å skrive heksameter på Minimal English. Språkets styrke er kanskje nettopp at det ikke kan reduseres til formler eller aksiomer.
Videre lesing
Wirzbicka, A. (2021). “Semantic Primitives”, fifty years later. Russian Journal of Linguistics, 25(2).
Griffith University. Natural Semantic Metalanguage. Griffith Intranet. https://intranet.secure.griffith.edu.au/schools-departments/natural-semantic-metalanguage
Goddard, C., Wierzbicka, A. (2015). What is Minimal English (and how to use it). A Briefing Paper for the “Global English, Minimal English”
Symposium (July 2015, ANU), Canberra
