Tekst: Joakim P. Berg | Foto: Pexels
Om vi klatrer nedover i det indoeuropeiske slektstreet, fra velge helt ytterst i den skandinaviske gren, ned den germanske grenen forbi norrønt velja og enda lenger ned mot stammen, og ut i de andre grenene, finner vi kognater – beslektede former – i gresk (ἔλπω – elpo), latin (volo), sanskrit (वृणीते – vṛṇīte), armensk (գեղձ – gełj), russisk (велеть – velét’) og flere. Som vi ser, er det ikke alle disse formene som egentlig høres særlig ut som norsk «valg». Underlig, eller?
Dette kan si oss noe vesentlig om hvordan historisk språkvitenskap fungerer: Vi kan ikke si at to former er beslektede bare fordi de likner hverandre; man må kunne vise til en regelmessighet i lydendringene på veien (eksempelvis tilsvarer en latinsk c – uttalt som k – en norsk h: Latin har derfor cornu der vi har «horn»), og til felles grammatiske trekk.
Derimot minner latin «habere» og norsk «ha» veldig på hverandre, og de har dessuten samme betydning, men de er altså ikke beslektede! Men når vi vet at en norsk h tilsvarer en latinsk c, kan vi finne frem til ordet capio – med betydningen «gripe», og den sanne slektningen!
Her kunne man lett gått i fella om man ikke hadde orden i den språkvitenskapelige verktøykassa, en verktøtykasse som er blitt utviklet ved å sammenlikne hundrevis av ord i nesten like mange beslektede språk.
Prosessen som bytter ut vokalen –a- i «valg» med –e– i «velge», kalles avlyd, og er et grammatisk fenomen som også er nedarvet fra indoeuropeisk. Dette er samme prosess vi finner i «synge», «sang», «sunget» og substantivet song (ikke distinkt på bokmål, men f.eks. i nynorsk og engelsk), og var en prosess som skilte forskjellige grammatiske varianter av samme rot fra hverandre.
Avlyd kjenner vi i norsk igjen primært fra sterke verb og substantiv avledet fra disse, men det minner om prosesser i bl.a. semittiske språk, hvor man kan – fra rota k-t-b avlede kitab «bok», kutub «bøker», maktaba «kontor» og sågar yatakatabun «de skriver til hverandre».
Joakim P. Berg er redaktør i Argument, universitetsbyråkrat og språkutdannet.
