Tekst: Hedda Berg | Illustrasjon: Saralinn Hembre Singstad
Det er mørketid, kaldt og snøkrystallene ligger tettpakket på bakken. Julen er for lengst lagt bak oss og det er høysesong for nyttårsforsetter. Sannsynligvis verdens mest brutte løfter.
Nyttårsforsetter er bra. De gir oss motivasjon til å starte med noe nytt, eller kanskje vrake en dårlig vane. Mediene har rettet søkelyset på mindre magefett, sunn mat og trening. Dette er nyttårsforsetter de fleste av oss kjenner igjen i. Det kryr av nye medlemmer på treningssentrene i nytt og fargerikt treningstøy som spankulerer rundt med proteinshakene sine – såkalt muskler på boks.
Trening handler ikke lenger om å ha en sunn livsstil og det å forebygge sykdom senere i livet. Det handler om aksept, «six pack», sprettrumpe og den etterlengtede sommerkroppen. Det er liksom ikke nok at man bare trener. Man skal helst ha store, veldefinerte muskler og veien dit er lettere om man tar proteinpulver, sies det. Men er det egentlig det?
Proteiner
Proteiner er komplekse molekyler. Bare i kroppen vår finnes det omtrent én million forskjellige typer. Byggeklossene i proteiner kalles aminosyrer, og det finnes 20 forskjellige typer som kan kombineres på nærmest utallige mange måter og med ulik lengde. Aminosyrene henger sammen ved hjelp av bindinger, og ser nærmest ut som perler på en snor. Omtrent halvparten av aminosyrene utgjøres av de såkalte «essensielle aminosyrene». Disse må tilføres gjennom kosten fordi kroppen ikke klarer å lage de selv. Resten kan kroppen lage selv fra næringsinntak som karbohydrater.
Hvorfor trenger vi proteiner?
Kroppens behov for essensielle aminosyrer og nitrogen er årsaken til at vi mennesker må spise proteiner. De essensielle aminosyrene trenger vi når vi skal bygge og vedlikeholde kroppen, og nitrogen inngår i mange molekyler, slik som for eksempel DNA og hormoner. Proteiner er altså livsviktig for oss, men når kroppens behov er dekket vil ikke overskuddet gå til å bygge muskler.»
Behov
Behovet for proteiner varierer ettersom hvor gammel man er og hvor fysisk aktiv man er. Som en tommelfingerregel kan man si at menn og kvinner som er moderat fysisk aktive trenger 0,8-1,0 g protein per kilo kroppsvekt per dag. I den vestlige verden har de aller fleste et inntak på rundt 100 g per dag, og får med andre ord fint dekket sitt behov uten hjelp fra proteintilskudd. Dersom du trener svært mye trenger man selvsagt mer. En person som trener mye vil imidlertid også spise mer, og får dermed i seg mer protein sammenliknet med en person som spiser mindre.
Kroppen fikser det selv
Kroppen har en unik evne til å regulere omsetningen av proteiner. Til enhver tid sirkulerer det ca 100 g aminosyrer i blodet på en voksen mann på 70 kg. Denne konsentrasjonen er nøye regulert via opptak i tarmen, nedbrytning og forbrenning. Det finnes ikke et eget lager for overflødig protein, slik som det gjør for karbohydrat og fett. Når kroppens behov for protein er dekket vil overskuddet omdannes til glukose eller fett for lagring, og overflødig nitrogen skilles ut med urinen. Med andre ord kan et dobesøk bli dyrere dersom du dekker behovet for protein gjennom kostholdet og i tillegg inntar proteinpulver.
Det er dessverre ikke slik at mer protein betyr mer muskler. Sannheten er at faktisk svært få trenger proteintilskudd. Du kan spise vanlige matvarer og likevel ikke stå i fare for å få i deg for lite protein. Det virker kanskje kjedelig, men fokuser heller på å spise matvarer slik som melk og andre meieriprodukter, egg, kylling, fisk og annet kjøtt. Da slipper du å strippe lommeboka på overpriset proteinpulver.
