Tekst: Are Tjihkkom
Minne har å gjøre med å huske. Et minne er noe vi husker, og vi kan minnes minna og minne andre på minner. Orda minne og huske er nært knytta sammen. Huske, eller på nynorsk hugsa, har vi arva fra norrønt hugsa. Dette kommer av substantivet hugr, som betyr tanke, som vi igjen har som hug. I dag nytter vi ordet i uttrykk om å komme på eller huske noe, til dømes komme i hug og renne i hug. Minne har vi også i uttrykket i manns minne, som vil si så langt som vi kan huske. Noen andre ord knytta til minnet er å mimre og å erindre.
Blant samene er muntlige fortellertradisjoner svært utbredt. Da er minne og å huske viktig. På nordsamisk er minne muitu, lulesamisk mujtto og sørsamisk mojhtese. Fra disse avleder vi også å huske: På nordsamisk muitit, på lulesamisk mujttet og på sørsamisk mujhtedh. Det er også mulig å avlede flere ord, til dømes mujttalit, som betyr å fortelle fra minnet – å mimre. Et uttrykk som i tillegg forteller litt om hvordan man ser på minna i huet er mujto gålgijdi, som oversatt er at minna flyter av sted, eller renner ut. Det betyr, som du kanskje allerede har gjetta, at man blir dement og mister hukommelsen.
Om forfatteren:
Are Tjihkkom studerer Lingvistikk, Universitetet i Oslo
